Foto: flickr.com
- Norskpolakker viser solidaritet med LHBTQ+ personer i hjemlandet - 13.08.2020
- Polakker fikk ikke stemt: Posten beklager feil - 31.07.2020
- Polakker i Norge testes ikke for korona - 07.04.2020
Studenten analyserte diskusjoner til Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM) der tema var miljøvern. Ved å høre på organisasjonens podkast, kunne Darwish analysere hvordan temaer som kjønn og miljø ble diskutert blant nynazistene.
Hennes funn setter lys på nynazistisk miljøvern og dets stilling til fascistiske og nazistiske tradisjoner.
Moder jord er en mann
Darwish fant tegn på refleksjon rundt nazistisk naturideologi som et uttrykk for antiurbanisme, for frykt for en verden i endring, og dessuten som en ny arena for å hevde og bekrefte mandighet i en tid hvor man utfordrer tradisjonelle ideer om maskulinitet.
– Slike grønne ideer henger oftere sammen med femininitet enn typisk hypermaskulin høyreekstremisme, forklarer masteroppgavens forfatter.
– Jeg fant at høyreekstreme maskuliniserer natur og miljøvern for å få dette til å passe sammen med eget verdenssyn. Istedenfor å knytte miljøvern og dyrevelferd til en nærende, varm og fredelig moder jord, blir det knyttet til en biologistisk og hierarkisk virkelighet der kun den sterkeste overlever, fortalte hun etter prisutdelingen.
Ikke typisk grønnvasking
Prisvinneren var ikke overrasket over sine funn.
– Jeg var i begynnelsen mer overbevist om at nynazistisk miljøvern var mer komplekst enn kun “grønnvasking” og jeg fikk rett i det.
Ifølge Darwish, prøver ikke DNM kun å bruke miljøvern til å fremstå som miljøvennlig. Deres grønne image er blitt tilpasset en hypermaskulin identitet.
– Det som fremsto som mest overraskende på meg i starten var hvordan gutta i podcasten hørtes ganske harmløse ut når de snakket om klimaengasjementet sitt.
Bekymret men ikke uten håp
– Jeg er bekymret for dagens høyreradikale utvikling. Høyrepopulismens fremgang bidrar til å normalisere høyreradikale og ekstreme ytringer og budskap.
Men hun mener at det er rom for optimisme.
– Jeg mener at det ikke bare er mørkt og håpløst, men at det kanskje nytter allikevel, at kunnskapsproduksjon vil føre til et sterkere demokrati og forbedre kunnskapsgrunnlaget for antirasistisk arbeid.
