Foto: NRK
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
- HumanJul vil tilby en inkluderende feiring - 19.12.2024
Norsk-pakistaneren har dekket alt fra kultur til krig til naturkatastrofer.
– Jeg har laget mange forskjellige dokumentarer om et bredt spekter av tema. Jeg har blant andre laget den eneste norske dokumentaren om «Hajj» muslimenes pilegrim til Mekka, to dokumentarer om fremmedkrigere som dro til Syria.
Ansari kom til Norge i 1976, og tilhører en “mellomgenerasjon”.
– Faren min ankom Norge i 1971 etter å ha bodd et år i Danmark. Jeg kom hit som 13-åring seks år senere. Andregenerasjonsbegrepet forbindes mest med de første norskfødte etterkommerne til de som kom sent på 60- og tidlig på 70-tallet. Vi som kom som barn på 70-tallet er en egen gruppe som ikke har blitt mye omtalt, sier han til Utrop.
Lyttet til radio sammen med faren
Som ung var Ansari litt tvilende rundt hva slags karriere han skulle satse på.
– I tenårene var jeg egentlig litt skolelei, og fikk meg noen strøjobber her og der.
Etterhvert fant han veien inn i radioverdenen.
– Interessen fikk jeg gjennom faren min, som alltid lyttet til radio og leste aviser. Faren min var det man i dag kunne kalle “nyhetsjunkie”. Og det på 70-tallet, i en tid hvor vi ikke hadde internett og satellittkanaler, kun bøker og papiraviser ved siden av NRK som eneste radio og fjernsyn. Som barn og ung husker jeg at vi ofte lyttet til radioen sammen, spesielt barneprogrammene.
Sped start i mediebransjen
I Norge ble mediemonopolet opphevet tidlig på 80-tallet. I første omgang var det ulike frivillige organisasjoner som kom i gang med ikke-kommersiell lokalradio.
I 1982 ble Radio Immigranten, senere kjent som Radio Tellus (nedlagt i 2007), startet opp.
– Hver søndag var det et program på urdu. Jeg var på tiden småbarnsfar og hadde lyst til at barnet mitt skulle høre de samme fortellingene jeg ble fortalt i min barndom. Munni Baji var den store radiostjernen som var mitt forbilde. Hun dominerte eteren i 40 år i Pakistan.
Året var 1987. Ansari hadde en god venn, Toni Usman, som jobbet i radiostasjonen, og Ansari spurte ham hvorfor de ikke hadde barneprogrammer.
– En dag fikk jeg møtte i urduseksjonens redaktør Fakhra Salimi. Jeg snakket om hvorfor norsk-pakistanske barn i Oslo trengte å høre barnehistorier på eget morsmål. Og da spurte hun rett ut om jeg kunne bli med. “Ja, vær så god, du kan gjøre det, du. For du har jo egentlig en ganske fin stemme og er stødig i språket”. Så tenkte jeg: Skulle jeg? For det var jo ikke intensjonen, sier han nesten lattermildt.
Fikk cola som lønn
For Ansari var dette starten på over 40 års karriere i mediebransjen. I de første årene på Radio Immigranten laget han barneprogrammer. Så begynte han å jobbe for nyhetsmagasinet og lage reportasjer.
– Som du vet, reise ut og intervjue folk. Ikke bare sitte i studio og snakke.
Det ga mer smak og han begynte å like rollen som journalist. I starten var alt frivillig arbeid uten lønn for Ansari, og han hadde dette som en slags “ved-siden-av-jobb”.
– Vi hadde et populært program, men den eneste lønnen vi hadde var cola og pizza. Så utviklet ting seg i mer seriøs retning.
Over til Marielyst
Ansari viser oss et svart-hvitt foto, hvor han og kollegene i NRK Innvandrerredaksjon var fotografert i 1989, året han begynte i statskanalen.
– Jeg husker at NRK startet redaksjonen en gang tidlig på 80-tallet, og at man hadde et program på urdu som var veldig populær. Folkene som jobbet der var jo “radiostjerner” på den tiden, og vi andre som hadde innvandrerbakgrunn så virkelig opp til dem.
Han husker Anis Ahmed, som var en av de som jobbet i redaksjonen den gang. Etter flere år som programleder i Radio Immigranten, hvor han jobbet med folk som Cliff Moustache og Khalid Salimi, ble han så headhuntet videre til NRK.
– Jeg kjente igjen stemmen, og ble smånervøs. Jeg fikk høre at innvandrerredaksjonen trengte en reporter og en programskaper, sa Anis og spurte om jeg kunne komme til et intervju. Noen dager senere ble jeg ansatt på dagen. Jeg kunne mye radio fra før, og ble ansatt på 50 prosents vikarstilling. Jeg gikk rett inn som nyhetsreporter, oppleser og programleder.
Nitrist nyhetskommentar
Ansari ble yngstemann på redaksjonen, og den som kunne best norsk. Mange programledere og journalister i det store NRK-systemet begynte å ta kontakt. De ville enten ha et intervju eller hjelp til å løse en sak de jobber med.
– Etter hvert begynte jeg å sende inn ting til Dagsnytt og NRKs andre programmer samtidig som jeg jobbet i innvandrerredaksjonen. Så trolig er jeg den første personen med innvandrerbakgrunn overhodet som har laget journalistiske saker for NRK.
Året var 1991, og plutselig trengte man på radiohuset på Marienlyst noen som kunne straks lese opp en nyhetsmelding. Kun noen få timer tidligere hadde Golf-krigen startet med USAs første invasjon av Irak. Men det var en annen, langt tristere og hjemlig nyhet Ansari fikk i oppdrag å lage sak på.
– Vi hadde nettopp fått vite om Kong Olavs bortgang. Lars Jacob Krogh, som var en storhet på radiohuset, spurte meg om jeg kunne lage noe på dette uti fra et innvandrersynspunkt.
Norge som mer etnisk homogent
I dag kan dette høres passé ut, men i 1991 var ting annerledes i et mer etnisk homogent Norge.
– Vi må også huske på at kong Olav var faktisk godt likt blant innvandrere i datidens Norge. Han var den første som inkluderte innvandrere i sin nyttårstale. Han snakket om “våre nye landsmenn” i en tid hvor det var vanlig å omtale oss som “fremmedarbeidere”. Sistnevnte føltes veldig ekskluderende, mens måten kong Olav snakket om oss på føltes langt mer hjertevarmt.
– Jeg laget flere intervjuer og oversatte disse til norsk. Så fikk jeg høre om jeg heller må komme selv til studio og formidle med mine egne betraktninger. Så kommer jeg inn i studioen og får sitte ved siden av folk som Lars Jacob Krogh og Erik Bye, store NRK-personligheter, hvor Bye var personlig venn med kong Olav. Og dette var altså min første radioopptreden.
På TV debuterte Ansari hos Fredrik Skavlan i hans program Absolutt i 1996 da Imran Khan for første gang tok del i valget i Pakistan.
– Er vi blitt så gamle?
Noen dager før Utrop intervjuet Ansari møtte han på skuespilleren Assad Siddique. Siddique ble i høst intervjuet av Utrop i anledning at det var 35 år siden han ble historisk som en av Norgeshistoriens første programledere på NRK med ikke-vestlig bakgrunn.
– Hvordan vil du oppsummere din tid i medie-Norge?
– I begynnelse følte jeg at jeg var “innvandrerjournalisten” som kommenterte om hva innvandrere i Norge tenkte. Jeg fikk ofte kommentere i saker som omhandlet innvandring og integrering.
I 1995 ble nordmannen Hans Christian Ostrø tatt som gissel i det indisk-kontrollerte Kashmir.
– Norsk UD dro ned for å få ham løslatt fra kashmirske separatister. Jeg ble invitert inn til å jobbe med denne saken. NRK fikk god kontakt med journalister i Kashmir, og vi mottok håndskrevne meldinger fra kidnapperne. NRK var først ute av alle utenlandske medier med siste nyhet i saken. Jeg var også den som først fikk beskjed om at kidnapperne hadde tatt livet av ham etter et angrep fra indiske militære.
Gått over til hovedstrømsjournalistikk
Frem til 1995 var Ansari vikar og frilanser. Imellomtiden har han jobbet i andre medier og i Oslo kommune.
– Jeg har også fått jobbe blant annet i Kulturnytt og Dagsrevyen i alle disse årene her på NRK. Jeg har også fått drevet med mediejournalistikk, noe som var helt nytt i Norge på 90-tallet. Å skrive om og å kritisere andre mediers arbeidsmetoder.
I løpet av disse årene har Ansari gått fra å være en “innvandrerjournalist” til å bli med på hovedstrømmen.
– I de første årene mine på Marienlyst lagde jeg mest stoff om indisk og pakistansk kultur. Etterhvert har jeg gått over til å dekke kultur på generelt grunnlag. Siden 2007 har jeg vært i NRKs dokumentaravdeling og jobber nå i Brennpunkt.
Ressurs for hele NRK
Grunnet sin bakgrunn og kunnskap i de indiske/pakistanske språkene og kulturer mottar han likevel ofte henvendelser fra kolleger i NRK.
– Kolleger vil enten ha hjelp til å oversette noe eller så ønsker de å komme i kontakt med kilder i minoritetsmiljøer. Noen vil diskutere en idé eller lage et program med meg. Ganske ofte blir jeg også bedt om å kommentere pågående saker både i TV- og radiosendinger. Jeg har eksempelvis kommentert konflikter i den største moskeen i Oslo, valg i Pakistan, militærkupp i Pakistan, Zardaris rolle i demokratisering av Pakistan, krigen i Swatdalen, drapet på Benazir Bhutto, indiske mediers dekning av angrepet på Mumbai, rentefri bankvirksomhet, fredsforhandlinger mellom Taliban og USA, fredsprisen til Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi, samt jordskjelv, flom og blasfemisaker, bare for å nevne noen.
Ulike roller
I NRK får Ansari jobbe med ulike roller og formater.
– Og dette er noe jeg trives godt med. Jeg kan boltre meg innenfor nyheter, dokumentar, kultur og utenriks. Jeg har følt at jeg har utviklet meg som person og yrkesmenneske. Fått ulike temaer å jobbe med og ting jeg har fått utfordret meg selv på, og til og med jobbet med en bok, som jeg holder på med nå.
– En som Abid Raja har ofte snakket om pakistanernes tilværelse i Norge som en klassereise. Hva tenker du om dette?
– Familien min i Oslo var stor og stuet sammen i en liten leilighet. Vi opplevde egentlig aldri stor fattigdom, siden faren min var bedre stilt enn andre som kom til Norge. Han hadde også to jobber som gjorde det mulig å få familieøkonomien til å gå rundt. I familien var utdanning ganske viktig, siden faren min var høyt utdannet. Jeg var egentlig den som ble senest ferdig med å bli ferdig utdanningen. Og når jeg fullførte journalistikk ble jo far og mor selvsagt veldig galde.
– Jeg har aldri følt behov for å flytte fra østkant til vestkant, og kunne aldri tenke meg å kjøpe Mercedes eller BMW. Jeg liker å være meg selv, og er glad i det livet jeg har.
Navn: Atta Ansari.
Alder: 60.
Bosted: Oslo. Kom til Norge i 1976.
Kjent som: Journalist og NRK-veteran.
