Foto: Neslihan Ramzi/ASSATA Press
Onsdag lanserte poeten Hamza Hirsi (26) diktsamlingen «Betongblomst II» på aktivistbiblioteket Assata. Biblioteket, som ligger i lokalene til Kunsthall Oslo på Bjørvika, utgir poetens diktsamling på sitt nyetablerte forlag, Assata Press. De skriver til Utrop at diktene er en videreføring av debuten «Betongblomst», og en fortsettelse av poetens personlige reise.
Temaene går fortsatt inn i utfordringene i norske drabantbyer, forteller Hirsi til Utrop. Men i «Betongblomst II» går poesien dypere inn i livet som poet, og hvordan livet endres når nye dører åpner seg.
– «Betongblomst II» fortsetter min personlige reise gjennom livet i Oslo, blokkene jeg til en hver tid oppholder meg i. Denne gangen flettes disse opplevelsene og episodene sammen med det fra de nye miljøene jeg nå får mulighet til å bli inkludert i, og kritiserer og roser dem, om hverandre.
I 2021 utga han diktsamlingen «Betongblomst» helt selv med egne penger. I et intervju med kulturjournalisten Endre Dalen i fredagsbilaget D2 i Dagens Næringsliv forteller talentet at han ga ti eksemplarer av boken til kompiser, som deretter solgte den videre, før han trykte opp flere bøker å begynte og selge den selv. Diktene skildret hvordan medienes negative omtale om lokalsamfunnet, gjengkriminalitet og vold trigger følelser av utenforskap.
Poeten fra Mortensrud, Sør i Oslo, er blitt omtalt av NRK som en del av en ny norsk litterær bølge av unge norske forfattere. Han ble inspirert til å skrive da han leste Zeshan Shakars oppvekstroman «Tante Ulrikkes vei». Shakar har med den prisbelønte oppvekstromanen, som ble utgitt på Gyldendal forlag i 2017, ifølge ham, banet veien for ham i bransjen.
– Zeshan har åpna døra for meg. Jeg tror man måtte ha Zeshan Shakar først, som har gjort det bra. For at flere skal bli sett. Og for å vise at det kan selge.
I likhet med Shakar, skildrer diktene til Hirsi, hvordan det føles å bli satt i bås av storsamfunnet.
– Jeg tror det er litt sånn at man åpner øynene og tenker «Hei, det går faktisk». Zeshans prosjekter har vist meg at folk bryr seg om disse historiene. Han har også hjulpet meg personlig, sa han til NRK.
En dypere reise forbi oppveksten
Med «Betongblomst II» tar Hirsi leseren med på livets opp- og nedturer. Forlaget skriver at «Nå har pennen gitt han en retning, som et kompass og han påvirkes mer av positivitet. Gjennom denne diktsamlingen tar Hamza kontroll over definisjonsmakten med en kraftfull stemme».
– Hvordan skiller den seg fra debuten?
– Boken går utover de fysiske rammene av betong og dykker inn i de følelsesmessige lagene av min reise, nå mer preget av familiaritet til livets regresjon.
– Tematisk så er det slik at mens den første boken fokuserte på skjønnheten og kampen ved å vokse opp i norske drabantbyer, tar oppfølgeren leserne med på en dypere og mer personlig reise forbi oppveksten.
«Betongblomst II» gir et mer intimt blikk på forfatterens tanker og opplevelser, forteller han.
Et grep i boken spiller på oppbyggingen av diktene og leker med litterære virkemidler.
– I språket har jeg lekt litt med oppbyggingen av dikt og bruk av litterære virkemidler i større grad enn i debuten. Jeg føler jeg har fått vist enda mer av min nysgjerrige og lekne kreativitet.
– Poesien vil alltid være mitt mest ekte utløp
Han jobber også på en krim- og oppvekstroman, «Kunsten å kaste», gjennom Bonnier forlag. Den var det stor interesse for. Etter å ha lest kun ett kapittel, fikk han tilbud fra både Cappelen Damm og Gloria Forlag.
Den ettertraktede forfatteren jobber innenfor ulike kreative formater.
– Men det å jobbe med poesi og å utgi det for alle å se, har vært det mest nervepirrende og sårbare jeg har gjort.
– Poesien vil alltid være mitt mest ekte utløp, da jeg får vist mine livsutfordringer og holdninger på en meningsfull og konsis måte, uten å bagatellisere kompleksiteten. Jeg ønsker å dempe fremmedfrykten ved å bekjentgjøre meg selv, ufiltrert. Og det har ikke vært lett.
Heldigvis overveier de gode følelsene, de dårlige, forteller han.
– Deling av mine tanker og opplevelser på en mer åpen måte gir meg en følelse av forbindelse med leserne, og det er en ære å kunne dele denne reisen med dem. Jeg håper at boken vil skape engasjement og resonans blant leserne og bidra til den pågående samtalen i norsk samtidslitteratur, avslutter forfatteren.
