Foto: Claudio Castello
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
I antologien Third Culture Kids deler 30 mennesker sine historier, bekjennelser, kunstuttrykk og kloke ord som til sammen skaper et portrett av et flerkulturelt Norge.
Norsk-pakistanske Naqvi, kjent som tekstforfatter og kreatør, har initiert og ledet prosjektet.
– For meg er dette først og fremst en bok som handler om å vokse opp mellom kulturer. Selve begrepet third culture kids er hentet fra sosiologien. Hverken jeg som forfatter eller de som forteller sine historier, prøver å ta copyright på begrepet, men det skal heller ha en forklarende effekt.
For meg er dette først og fremst en bok som handler om å vokse opp mellom kulturer.
– Hele approachen til bidragsyterne i boken handler mer om “hva vil du fortelle?” enn hva jeg som forfatter vil at du skal fortelle, legger han til.
– En bok jeg ville hatt som 15-åring
For Aon, som er født i Vestfold av pakistanske innvandrerforeldre, er Third Culture Kids boken han skulle ønske han hadde som 15-åring.
– Jeg vokste opp i en tid uten rollemodeller, i en tid pre-Karpe Diem og pre-Kamzy Gunaratnam. Ting har endret seg underveis, og vi har fått frem nye stemmer fra det flerkulturelle Norge. Mange av de som har vokst opp i min generasjon, som har måttet håndtere utfordringene det innebærer å ha ulike identiteter, vil sette pris på en slik bok. For meg personlig har det vært en givende og omfattende prosess.
Han mener boken viser at stemmene i det flerkulturelle Norge er mange og nyanserte.
– Vi må ikke tenke på innvandrere/utlendinger/flerkulturelle som en stor flokk. Innblikket i bokantologien viser at meningene er mange og ulike, og at denne delen av den norske befolkningen er mest sannsynligvis den minst homogene.
Selvmotivert selvbiografi
Third Culture Kids har et klart formål som kollektiv selvbiografi og som plattform for historiefortellinger, forklarer Naqvi videre.
– Jeg fant mange grunner til å lage boken, og da særlig basert på egne erfaringer. Med spørsmål fra andre som lyder «hvorfor gjør innvandrere slik?» i etterkant av overskrifter i avisene.
En annen viktig motivasjon for forfatteren har vært å fremme et nytt positiv bilde av det flerkulturelle. Et bilde som ofte kan klæsje med medienes konfliktnarrativ.
– Hensikten her er samtidig ikke neddysse konflikter, for de finnes. Men vi må også kunne ta tak i de positive historiene. Flerkultur handler mer enn om gjenger. Flerkulturell oppvekst har også positive konnotasjoner, og det er berikelsen rundt denne som jeg synes har vært viktig å få frem.
Kreativitet som samfunnsendring
Etter flere år som kreatør og tekstforfatter, blant annet i reklamebransjen, har Aon kommet til erkjennelsen om at kreativitet endrer samfunnet til det bedre.
– Fra reklamebransjen lærte jeg at publikum kan både opplæres og underholdes samtidig. Third Culture Kids har ingen formål med moralisere eller skrike rett opp i ansiktet på folk. Her er fokuset på å ha gode historier som trengs å fortelles, og som skal inspirere, gjerne til handlinger eller holdningsendring. Er man misfornøyd med ting i samfunnet, så gå heller ut og gjør ting enn å sitte og klage på Facebook.
– Hvis man synes ordlyden i debatten om flerkultur er feil, så må man komme seg ut, fortelle sin historie og vær med på en utgjøre en positiv forskjell.
Ulikheter, men også samhold
I arbeidet med boken startet Aon med 100 mulige fortellerobjekter, men endte til slutt på 29. Ulike nasjonaliteter som religioner er representert, men det er ting som binder alle sammen, ifølge han.
– Alle fremmer unike og ulike livshistorier, men det som går igjen er opplevelsen av å være minoritet i Norge. Dette er kanskje de viktigste historiene som presenteres.
Selv er han glad for ærligheten i tekstene.
– Jeg ser dette som en bok som er for alle, ikke bare for de med ulike identiteter. For da kan vi lære av hverandre.
– Håper du at flere trekulturelle og flerkulturelle unge blir inspirert til å følge veien du har tatt?
– Jeg håper at boken kan skape kreativ inspirasjon, og at andre liknende prosjekter kan se dagens lys i andre land. At trekulturelle unge i Danmark, Sverige og Frankrike forteller sine historier. Om dette er med på skape flere skribenter, journalister, forfatter og kreatører er et klart pluss. Men det viktigste er at unike og ulike stemmer kommer frem i lyset.
