En historie om Armenias sorgfulle sannhet

Forfatter Shabnam Eghbali tar opp folkemordet på armenene i ny bok.
Foto: Parichehr Taheri
I et eksklusivt intervju med forfatteren Shabnam Eghbali, gir hun oss en innsiktsfull reise inn i hjertet av hennes litterære mesterverk, "En Håndfull Jord".

Eghbali forteller om de dype røttene av hennes personlige reise, utfordringene ved å grave inn i traumatiske hendelser, og håpet om å bygge broer mellom kulturer og nasjoner.

Forfatteren avslører at hennes personlige inspirasjon til å skrive boken stammer fra
hennes egen familiehistorie.

Bakgrunnen for boken går langt tilbake i historien, knyttet til et område som har
vært bebodd i flere hundre tusen år. Området, som i dag er kjent som Armenia, har vært et
krysningspunkt for ulike kulturer og folkeslag gjennom tidene.

Forfatteren bak boken har dypt forankrede røtter i denne historien, og “En håndfull
jord” utforsker en spesifikk periode i tid, fra 1915 til 1923, da armenerne opplevde et grusomt folkemord begått av osmanske styrker i dagens Tyrkia.

Folkemordet, som også ble kalt Det armenske holocaust, drev forfatteren til å grave i sin egen familiebakgrunn og formidle en viktig historisk arv.

Utfordrende familiehistorie

Eghbali åpner opp om de utfordrende øyeblikkene i skriveprosessen.

– I boken tar jeg opp utforskingen av lengsel, savn, og hvordan denne uendelige reisen skapte en dyp forbindelse til min egen families lidelse.

Forfatteren snakker om hvordan disse emosjonelle lagene var utfordrende å grave inn i, og hvordan både hennes egne og karakterenes følelser ble en del av hennes litterære reise. Hun avslører at karakterene som føles spesielt nære hjertet hennes er Tata (farmor og mor).

– Jeg har hatt en naturlig forbindelse med disse karakterene helt fra begynnelsen, og denne dypt rotfestede forbindelsen har formet bokens narrativ.

Følte seg som en levende del av historien

Eghbali understreker at skriveprosessen gjorde henne til en levende del av historien.

– Jeg ser igjen mine egne refleksjoner og erfaringer i karakterenes reiser gjennom livets opp- og nedturer, lengsel, hat, kjærlighet, og til slutt, tilgivelse.

Videre forteller hun om varierte reaksjoner fra leserne.

– Spresielt norske lesere som er kjent med bokens historiske kontekst har kommet med tilbakemeldinger. Jeg har mottatt ros og anerkjennelse, men også vært forberedt på intens
motstand fra de som nekter å anerkjenne det armenske folkemordet.

Identitetssøken

Når Utrop spør forfatteren om egen identitetsutforskning og personlige mål, svarer hun:

– Hovedpersonens søken etter slektninger har paralleler til min egen oppdagelsesreise om
familierøtter. Gjennom skrivingen har jeg funnet en dypere forståelse av egen identitet og
satt men som mål om å dele denne innsikten med leserne.

Hun reflekterer over øyeblikk der ordene alene ikke kunne formidle en ønsket emosjonell dybde.

– Jeg har brukt mitt eget språklige nærvær og kulturelle forståelse for å gi liv til
karakterenes følelser. Så vil jeg også at leserne tar med seg budskapet om fred, vennskap, og kjærlighet fra boken. I tillegg vil jeg få mange til å lese boken og støtte nødstilte barn i Iran.

Historiske paralleller

Bokens historie kaster lys over dagens globale utfordringer, fra flyktningkriser til
menneskerettighetsbrudd, ifølge forfatteren.

– Jeg ser paralleller mellom fortidens tragedier og dagens urettferdigheter, og håper at boken kan inspirere til refleksjon og handling. Historien i boken har en unik kraft til å bygge broer mellom kulturer og nasjoner. Litteratur inviterer til dialog, empati, og global bevissthet.

Hun håper også at boken kan bidra til empati og forståelse for lengsel, flukt, og eksil:

– “En Håndfull Jord” står som et monument over historien, en påminnelse om menneskehetens evne til både ondskap og heltemot. Jeg inviterer leserne til å forstå, føle, og handle mot en verden preget av kjærlighet, forståelse, og håp. I en tid med fortsatte utfordringer er litteratur som denne en påminnelse om at ord har makten til å forandre verden.