Foto: Katarzyna Maria Wie
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Fazlic ble nominert til Æddaprisen i 2012 som sesongens dramatikerdebutant. Han har skrevet og framført fire scenetekster deriblant en på Teaterhuset Avant Garden.
I juni hadde norsk-bosnieren urpremiere på En Muslimsk Afro-Joik på Svensk i Norge under Festspillene i Nord-Norge, der han er en av to Ung-kunstnere i år.
– Teatret ringte meg for å komme med den gledelige beskjeden mens jeg var opptatt med en oppsetning. Jeg ble både glad og overrasket, sier Fazlic til Utrop.
Når man er del av en minoritetsgruppe, lærer man å forholde seg til ulike roller, og til å forstå ulike mennesker.
Fastere rammer
Inntil nå har Fazlic jobbet mest som frilans skuespiller, dramatiker og scenekunstner. Som husdramatiker blir arbeidshverdagen endret radikalt.
– Jeg får blant annet plass til eget hus, teaterfaglige ressurser i form av egen dramaturg og prøverom i to år, samt et stipend på kr 220.000. I løpet av de to kalenderårene får jeg fastere rammer og en arbeidsplass å gå til.
Født i asyl
Norsk-bosniske Fazlic ble født på Harstad sykehus, på et tidspunkt da foreldrene søkte beskyttelse i Norge fra krigen i opprinnelseslandet som herjet på 90-tallet.
– Familien min endte opp på Sjøvegan mottak i Nord-Norge. Etter at vi alle fikk bli i Norge, flyttet hele familien til Melhus utenfor Trondheim, hvor jeg vokste opp.
– Jeg husker stedet som et typisk norsk rekkehus-forsted. Jeg gikk på skole og fikk venner der. Etterhvert som jeg ble eldre, ble det flere turer til byen eller Trondheim.
Oppveksten med hardtarbeidende foreldre har på en måte preget ham og søsknene.
– Mors første jobb var på en kantine i Melhus, mens far laget badekar. I dag har mor utdannet seg til sosionom og far jobber som sensor når folk skal få førerkort. Begge var svært unge da da forlot krigen i Bosnia, og hadde ikke fullført høyere utdanning. Siden de valgte å ta seg av oss søsken, ventet de også til vi ble eldre slik at de kunne ta videreutdanningen sin.
Flerkultur ga yrkesvalg
– I mange innvandrermiljøer er det uvanlig å velge frie yrker, herunder kunst. Det er en tilbakevendende debatt. Hva er dine tanker?
– Jeg velger å se litt annerledes på det, nemlig at jeg ble skuespiller og dramatiker fordi jeg har ulik bakgrunn og er en minoritet i dagens Norge. Når man er del av en minoritetsgruppe, lærer man å forholde seg til ulike roller, og til å forstå ulike mennesker. Empati er en viktig egenskap å ha i skuespilleryrket.
Sitt første møte med yrket fikk Fazlic ved å gå på dramalinjen på videregående skole.
– Da jeg var ung gikk jeg med en idé om å bli tekstforfatter. Jeg så en live-opptreden på Teaterhuset Avant Garden, og tenkte dette var sykt forførende. Siden har jeg ikke sett meg tilbake, selv om jeg i mellomtiden har prøvd å etablere eget teaterkompani og laget egne forestillnger. Egentlig liker jeg å lage teater både på og utenfor scenen.
Laget oppsetning i Bosnia
Fazlic skjønner bekymringen i eget miljø over valg av yrke.
– Folk var redde og bekymret over at jeg ikke skulle klare meg økonomisk. Så ble de desto stoltere da ting lyktes for meg.
Frem til borgerkrigene på 90-tallet var Bosnia en del av det gamle Jugoslavia, en nasjon med sterke tradisjoner på kulturfeltet, spesielt på musikk og teater. Det fikk Fazlic oppleve da han for et par år siden reiste til foreldrenes fødeland for å utforske landets lange historie med multikultur. Der oppdaget han Sarajevo War Theatre.
– Dette er et teater med en veldig spesiell historikk. Det var i virksomhet under hele krigen og beleiringen av byen. Folk risikerte livet og kulene fra snikskytterne for å komme til teatret. Under svært kummerlige forhold kunne de være vitne til en kulturbegivenhet, og glemme krigens virkelighet i noen timer.
For ham var det viktig å bruke oppholdet til å skaffe seg kontakter.
– Selv om jeg snakker bosnisk, og har kulturen i blodet, merket jeg kulturforskjellene. Til tider følte jeg meg veldig norsk og naiv.
Liker å jobbe eksperimentelt
I løpet av de to kalenderårene som Fazlic skal være husdramatiker, skal han utvide arbeidsoppgavene sine. Blant annet skal han skrive tekster til stykker og søke midler til forestillinger. Han har flere idéer på gang.
– En av disse skal være skal være en science fiction-forestilling som skal involvere publikum, og handle om å meditere rundt døden. En annen har jeg tenkt å kalle Mor Masochist, en forestilling som skal handle om selvoppofrende og egoistisk morskap.
– Forventer du reaksjoner fra publikum på stykkene og temavalg?
– Jeg liker å jobbe eksperimentelt, og er vant til at publikum kan bli trigget eller at de reagerer på en bestemt måte. Egentlig er det mer givende å ha et publikum som reagerer, enten positivt eller negativt, enn at de er lunkne.
Høsten frem til nyttår er Ibrahim skuespiller i seks forskjellige produksjoner, deriblant en egenprodusert. Samtidig forbereder han seg til skriveoppholdet ved Dramatikkens hus.
– Jeg ser frem til å jobbe knallhardt og komme igang som husdramatiker, og klør allerede etter å komme igang. Yrkesmessig og personlig ser jeg frem til de to veldig spennende årene.
