Foto: Privat
- Stor interesse for tilskuddsordninger på kulturfeltet - 05.11.2024
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo (UiO) deler årlig ut pris til beste masteroppgave eller profesjonsstudie med kjønnsperspektiv levert ved UiO.
Vinner ble Miki Gebrelul for masteroppgaven «Minoriserte subjekter av begjær: Identitetsforståelse blant skeive personer med minoritetsbakgrunn i Norge», skriver Blikk.
Gebrelul arbeider til daglig som utstillingsleder og kurator ved Fotogalleriet.
Gebrelul forteller til universitetets nettside at ideen til masteroppgaven kom fra egen hverdag og omgangskrets:
– Jeg har lenge vært inspirert av mitt eget skeive nettverk. Spesielt var jeg interessert i den kreative måten de bryter med konvensjonelle kjønn- og seksualitetsnormer, og hvordan de deltar i samfunnet på en måte som gir rom til å uttrykke disse måtene å være på.
Egen forståelse om seg selv
Fokus i samtalene var på informantenes fortellinger om seg selv.
– Ettersom oppgaven ønsker å skape et bilde av hvordan skeive personer med minoritetsbakgrunn navigerer og forstår sin egen identitet, valgte jeg å foreta en kvalitativ undersøkelse for å kunne ha et så representativt utgangspunkt som mulig. Det var viktig å la denne gruppen beskrive i egne ord deres perspektiv på samfunnet og deres posisjon i den. Den datasamlingen tror jeg er verdifull i det norske forskningsfeltet, forteller de.
Gebreluls egen nærhet til tematikken i oppgaven var en fordel, men også en utfordring i møte med informantene:
– På mange måter hjalp det meg i selve intervjurundene, da jeg opplevde at informantene hadde en generell åpenhet til meg som forsker. Men jeg ble også klar over at det kan føre til at noe blir «lost in translation» siden informantene kunne anta at jeg forsto deres perspektiv.
Lite utforsket emne
I juryens begrunnelse heter det blant annet:
– Gebrelul har tatt for seg en problemstilling som foreløpig er lite utforsket, nemlig hvordan språket brukes i identitetsarbeid hos skeive personer med minoritetsbakgrunn i Norge. (…) Gebrelul får godt fram hvordan maktrelasjoner knyttet til kjønn, seksualitet, rasialisering og minoritet/majoritet via språket virker inn på dette arbeidet og bidrar på denne måten til større innsikt i erfaringene og utfordringene til en gruppe som er utsatt for komplekse former for andregjøring og diskriminering.
