Foto: Privat
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
19-åringens rekordpregede karaktersanking har skapt oppsikt, og hun har blitt tidligere intervjuet av Rjukan Arbeiderblad, Varden og VG.
Rubakonesan er født og oppvokst på Rjukan, av tamilske foreldre som kom til Norge som krigsflyktninger på 80-tallet.
– Med fare for at du har fått samme spørsmål flere ganger; hvordan fikk du dette til?
Jeg jobbet hardt alle årene og var veldig målrettet. Så har også det gode læringsmiljøet på Rjukan videregående hjulpet meg.
– Jeg jobbet hardt alle årene og var veldig målrettet. Så har også det gode læringsmiljøet på Rjukan videregående hjulpet meg. Gode lærere, gode medelever og en rektor som har brydd seg. Alt dette har vært til inspirasjon. Jeg har følt støtte og oppbacking, og slik har jeg kunnet gjøre det såpass godt, sier Rubakonesan til Utrop.
Realfag på favorittlisten
Rubakonesan er egentlig mest glad i realfag, og vil gjerne følge et karriereløp på dette feltet.
– Egentlig har jeg ingen konkrete preferanser når det gjelder skolefag. Jeg har likt alle fagene ganske godt, selv om jeg tok matematikk på videregående nivå allerede mens jeg gikk på ungdomsskolen, forteller hun.
Vitnemålet har hittil kun seksere, og med tilleggspoeng kan hun skryte på seg 6,4 i karaktersnitt. Og selv om hun er i full gang med sommerferien, venter 19-åringen fortsatt på tre eksamenskarakterer, i kjemi, biologi og norsk.
– Jeg har søkt meg så å si på alle universiteter i Norge, innenfor medisin. Oslo er det naturlige førstevalget.
Vil bli lege
Yrkesvalget har Rubakonesan hatt ganske klart lenge. Hun skal bli lege.
– Dette er noe jeg alltid har hatt lyst til å bli, og jeg har alltid sett opp til leger og legeyrket. Jeg tenker dette var også noe av grunnen til at jeg jobbet så mye med å få gode karakterer. Å komme inn på legestudiet er veldig vanskelig og det kreves høyt snitt.
– Hvor ser du deg selv om ti år?
– Egentlig er det vanskelig å spå om tiden fremover, men jeg håper at jeg er forlengst ferdigutdannet og utøver legeyrket. Gjerne jobbe i et sykehus, og være nær pasientene. Jeg er fornøyd så lenge jeg kommer meg til det stadiet.
Glad i turer
Når Sara ikke har vært opptatt med å få best mulige karakterer på skolen, er fritidslivet det hun liker mest.
– Jeg har alltid vært glad i gå turer og drive med idrett, forteller hun.
– Kan det å ha foreldre fra en annen kultur ha gjort at du jobber hardere på skolen?
– Ja, til en viss grad. Foreldrene mine har alltid vært opptatt av at søskene mine og jeg går på skolen og får oss en god utdannelse. Jeg tenker dette har å gjøre med at de selv opplevde krig, nød og fattigdom i sin egen oppvekst på Sri Lanka, og at de vil ønske seg et bedre liv for oss, for etterkommerne her i Norge
