Foto: Claudio Castello
- – Ville bli frivillig for å gi noe tilbake - 17.11.2024
- Shelmith, Jawad og Amalie nominert til Gulljerven - 15.11.2024
- – Aktiv dødshjelp er forbudt i følge islam - 14.11.2024
Om boken skriver ARK bokhandel:
Neelam Anjum viser med sterke historier om hva det er som foregår gjemt i skyggene i et av verdens frieste land. Hun våger å gi kvinnene en stemme, og har et brennende engasjement og ønske om å fylle dem med mot og styrke. Hun ønsker å bevisstgjøre slik at røde flagg kan gjenkjennes tidlig, og vise hvordan det er mulig å kriseplanlegge i et liv med psykisk vold.
Norsk-pakistanske Anjum er bydelsoverlege med administrasjon av fastlegeordningen i bydelen. Hun jobber som medisinskfaglig rådgiver, er spesialist i samfunnsmedisin. Hun er opptatt av likestilling og kvinners rettigheter, og er medgründer av Norges største digitale plattform for minoritetskvinner – Desibloggerne på Snapchat.
Når kvinnen «trekker seg tilbake»
Utrop traff Anjum under en kvinnedagsarrangement. Tidligere på dagen hadde hun vært på Nyhetsmorgen på NRK for å snakke om boken, og temaet vold i nære relasjoner.
– Jeg har skrevet historiene til kvinner som har opplevd vold. Når saker om partnervold kommer opp i mediene har det ofte endt med at kvinnen har mistet livet. Ofte går mønsteret på kvinner som opplever partnervold slik at familien opplever at kvinnen “trekker seg tilbake”. Jeg har snakket med mennesker som har stått opp midt i dette, fra dag til dag, og angsten de opplever, sier hun til Utrop.
Som lege anerkjenner hun at helsevesenet ikke hele tiden klarer å jobbrettet nok i forhold til kvinner som utsettes for partnervold.
– Vi vet at det er et stigma rundt dette, og at man ikke ønsker å bli skilt. I tillegg ser vi at økonomisk uavhengighet er ikke et alternativ for denne gruppen. Ofte forblir mange i et slikt forhold fordi de er usikre på fremtiden.
Anonymiserte fortellinger om seksuell vold
Forfatteren sier lanseringsdatoen var valgt bevisst.
– For meg er det viktig å markere kvinnedagen. At jeg skal bruke min stemme til å få frem de som ikke blir hørt.
I Sterk nok har Anjum anonymisert historiene om seksuell vold, forteller hun.
– Her handler det om samtykke. For meg var det viktig å skrive boken på et vis som kunne ivareta respekten og integriteten til disse kvinnene.
Innvandringsdimensjon knyttet til partnervoldsproblemet
– Vi ser jo ofte at partnervold knyttes til innvandring. Kvinner må ofte velge gruppetilhørighet eller egen integritet. Hva tenker du om dette?
– Jeg tenker dette ikke kun handler om innvandringsbakgrunn. En mann, eller en person som slår, slår uavhengig av religion og kultur. For en etnisk norsk kvinne, som snakker språket, er i jobb, har nettverk og kjenner til sine rettigheter så er det lettere å komme ut av et voldelig forhold. Hvis “Kari” sier hun blir slått av “Per”, vil foreldrene hennes si til henne at “dette kan ikke vi finne oss i, nå må du komme deg hit, vi skal anmelde”. Det presiseres at også for etniske norske kvinner er det veldig vanskelig å klare å komme ut av et voldelig forhold.
Hadde hun het “Aisha” ville ting vært annerledes, sier forfatteren.
– Hun hadde fått beskjed om å “holde litt ut” og “ting ordner seg når barna blir litt større”. “Vi skal be far snakke med ham”. Terskelen for å komme ut er langt større. Fokuset går ut på å snakke sammen, gjøre det klart beste ut av situasjonen og finne andre løsninger.
Når man får volden innlært
Ofte sier det at har voldsutøvende menn med innvandrerbakgrunn selv fått volden innlært. Forfatteren er klar over denne problematikken.
– Her kan man sammenliknet med de som har opplevd incest. Noen ytterst få kan selv bli overgripere som har opplevd oppdragervold, men de aller fleste vil vokse opp til å bli gode samfunnsborgere. Og dette viser at det igjen ikke handler om kultur, men om oppvekstmønstre. Risikoen er jo der, spesielt hvis man ikke får hjelp eller behandling for å komme ut av traumene man har opplevd.
Skal bidra til kvinners trygghet
– Hvordan har det vært for deg å skrive en såpass utfordrende bok?
– Opprinnelig var dette tiltenkt som en fagbok for kolleger. Så snakket jeg med forlagsredaktøren, og hun mente at jeg egentlig ville løfte opp kvinnene som var intervjuet. Jeg tok bort noe av det som omhandlet medisinsk fagterminologi, og prøvde å få til en bok som alle kunne lese. Så etter at jeg sendte førsteutkastet, var det to av de omtalte kvinnene som reagerte, og mente boken kunne være retraumatiserende. Så vi rettet i boken, og tilpasset boken for kvinner som har opplevd og opplever vold.
Formålet er å få alle kvinner til å føle seg trygge.
– Ingen skal utsettes for vold, og vil skal ikke høre at kvinner blir tatt livet av sine partnere, i kraft at hun er en kvinne. At deres stemmer skal løftes opp og frem, sier hun.
