OsloMet-masterstudent: – Ekskluderende fremstilling i barnebok

– Først ble jeg veldig glad – endelig en bok om Eid på norsk! Men så ble jeg veldig skuffet da jeg leste teksten, sier hun til Utrop.

Spesielt er det en setning i boken som fremprovoserte negative reaksjoner:

Vi har Bibelen, muslimene har Koranen.

– Jeg synes teksten speiler en “vi og de”-holdning som ikke hører hjemme i dagens Norge. Hvorfor er ikke muslimske barn inkludert i det norske “vi”?

– Vi må huske at Karsten og Petra-bøkene er veldig populære i norske barnehager. Og i norske barnehager skal det være rom til alle barn i det felles «vi», uavhengig av religiøs eller kulturell bakgrunn. Utgivelsen kan tolkes til at man utdefinerer alle som ikke er kristne eller leser Bibelen fra “vi”-begrepet, fra fellesskapet. Hadde vi hatt flere andre bøker som med et mer inkluderende perspektiv, ville det ikke vært så nøye, men dette er den eneste norske skjønnlitterære bildeboken om Eid. At vi jobber for å skape inkluderende fellesskap fra starten av, fra barnehagen, bør være en selvfølge. Og da må forlaget kunne vise til noe bedre enn dette.

Tok til Instagram

Selv er Berge masterstudent på OsloMet, hvor hun forsker på inkluderende kommunikasjon og jobber spesielt med bildebøker.

– Det er ikke likegyldig hvordan vi kommuniserer mangfold, verken direkte til barna eller oss voksne imellom. Hvilke ord vi velger å bruke kan gjøre stor forskjell.

Skuffelsen gjorde at hun tok til Instagram, og lagde en Insta-story.

– Egentlig har jeg ikke mange følgere på min Instagram-konto. Så jeg ble jo positivt overrasket over at forlaget i det hele tatt kontaktet meg, og la seg veldig flat.

Hun tror Cappelens intensjoner med å lage boken var gode.

– Men fremstillingen og ordbruken de har valgt kan bidra til fremmedgjøring og utenforskap.

Ville laget en annen type bok

– Hvordan ville du omformulert setningen, hvis du hadde laget boken?

– Hvis jeg hadde laget en barnebok om Eid, ville jeg brukt en annen utgangspunkt enn Karsten og Petra-figurene. For meg ville det vært som om vi hadde laget en bok med tittelen “Mohammed og Fatima feirer jul”. Karsten og Petra-perspektivet skaper et utenfra-blikk i utgangspunktet, og valget av formuleringer forsterker dette.

Berge viser til at det finnes mange gode barnebøker om Eid på engelsk, som man kunne brukt til inspirasjon.

– Og det må jo finnes gode barnebokforfattere med muslimsk bakgrunn, som kunne skrevet med et innenfra-blikk. Istedenfor at det står noen norske barn, og står og ser på “annerledes skikkelser”.

Opptatt av menneskene og feiringen

Selv har også Berge vært tidligere barnehagestyrer, og viser til sine erfaringer ved feiringen av mangfoldige høytider.

– Når vi markerte Eid, Holi, Vesak eller andre ikke-kristne høytider, så gjorde vi det på samme måte som vi markerte jul og påske. Vi snakket ikke om høytidene, vi markerte dem. Når vi skal skape et fellesskap, så kan man ikke bruke en utenfra-blikk. Noe av det som jeg husker best fra min tid i barnehage, er muligheten for å skape inkluderende fellesskap.

Kunnskap mot fordommer

– Er det ikke likevel viktig at barn lærer om forskjeller, om ulike tradisjoner og religioner i et flerkulturelt samfunn? Slik at man får kunnskap mot fordommer?

– I dagens mangfoldige Norge er det helt naturlig å for eksempel ha Ramadan og påskepynt side ved side, begge høytidene bør ha en naturlig plass i barnehagen. Ved å markere de ulike høytidene har vi en fantastisk mulighet til å lære barn om både forskjeller og likheter. Det er en kjerne som er lik i nesten alle høytider: Vi mennesker liker å feire med god mat, god musikk, venner og familie og vi pynter huset. Og så er det noe som er forskjellig, med nye verdier vi kan lære. En viktig verdi i Ramadan er for eksempel det å gjøre gode gjerninger, noe som passer perfekt inn med verdiene i Rammeplan for barnehagen.

Skal rette feilen

Etter at Berge tagget forlaget i en Instagram-post skal forlaget har svart henne:

Hei Anita, takk for at du påpeker dette, og vi legger oss flate. Det burde ha vært fanget opp. Vi skal gå gjennom teksten og rette opp i formuleringene til neste opplag!

Mvh Zoë i Cappelen Damm

Hun sier dette er fint, men er betenkt over at et helt opplag ligger ute.

– Bøkene som nå er ute som forsterker “vi og de”-tankegangen som allerede er en utfordring i samfunnet vårt. Jeg kan forstå at de ikke kan trekke alle bøkene tilbake, men vi må kunne stille noen spørsmål med kvalitetskontrollen før utgivelsen gikk i trykk. Samtidig bør Cappelen få honnør for at de har innrømmet en feil. Kanskje kan dette føre til at samme feil ikke blir gjentatt i en annen bok?

Hevder hovedbudskapet kommer tydelig frem

Ragnfrid Trohaug, forlagssjef Cappelen Damm barn og ungdom, sier til Utrop hun forstår kritikken av en oss-dem-tankegang.

– Likevel mener vi at hovedbudskapet, som er felleskap og inkludering, kommer tydelig fram i fortellingen. På en raus, varm og nysgjerrig måte blir Karsten, Petra og Randi kjent med tradisjoner i Islam, ramadan og Eid, som er nytt for dem. Sammen med Adil opplever de det fine fellesskapet i feiringen av id, og får ny kunnskap om en religion som mange i Norge tilhører, men som en stor del av majoritetsbefolkningen ikke kjenner godt nok til.