Foto: Claudio Castello
- STL-sjef: – Samhold kommer ikke av seg selv - 12.09.2024
- Fjerner n-ordet fra teaterforestilling - 10.09.2024
- To pakistanske menn dømt for oppfordring til drap på Geert Wilders - 10.09.2024
Utrop møter El-Noush på Solli utenfor Norads kontorer, hvor han jobber som fungerende seksjonssjef for global helse. En jobb han kombinerer som leder for Akershus SV og som stortingsvararepresentant.
– Hva var det som tiltrakk deg til politikken?
– Jeg har egentlig vært politisk engasjert siden ungdommen, siden jeg var 16 og bodde i Sudan. Da jeg kom til Norge, og skulle etablere meg i et nytt samfunn, var det naturlig for meg å kunne snuse på politiske partier og “finne min rolle”. For meg var det viktig å engasjere meg politisk, for meg selv og mine barn. SVs slagord om “like muligheter for ulike mennesker” fra 2000-tallet appellerte til meg. Jeg var også aktiv i fredsbevegelsen i Bodø, og gjennom dette engasjementet ble jeg kjent med gode SVere som bidro til at jeg meldte meg inn i SV.
El Noush sier han har vært godt plassert på venstresiden hele sitt liv, og fastslår viktigheten av å stemme ved valg.
– Når du stemmer, støtter du dine interesser. Når du ikke stemmer gir du din støtte til de som jobber mot dine interesser.
Overgangen til demokrati
For El Noush var det en stor overgang å kunne manifestere sitt politiske syn i Norge.
– For meg er det helt klart at det er lettere å være på venstresiden i demokratisk land enn i et diktatur. Sudan i min ungdom var et land styrt etter islamsk fundamentalisme, og hvor venstresiden var den store fienden. I tiden mellom 1985 og 1989 hadde landet en form for “demokratisk pusterom”, hvor alt lå til rette for et fungerende demokrati med rettssikkerhet, fri media og valg. Og det var i løpet av den perioden jeg ble politisk engasjert. Så snudde et militærkupp i 1989 alt opp-ned på hodet og førte til et islamistisk-fundamentalistisk-diktatur.
Fra autokrati til krig
I over 30 år har det politiske systemet vært preget av undertrykking og brudd på
menneskerettigheter kombinert med fattiggjøring av hele befolkningen, noe som har kulminert i dagens situasjon med intern krigføring, mener El-Noush.
– Egentlig er dette mer en intern maktkamp mellom to fløyer som tilhører det samme regimet, enn en borgerkrig, som det ofte kalles. Og begge fløyer begår store krigsforbrytelser mot sivilbefolkningen, som sto bak det meste inspirerende folkeopprøret i nyere tid, og slik prøver de å stoppe overgangen til demokrati og sivilstyre.
– Hvordan er det for sudanesere i Norge å følge med på situasjonen?
– Vi har vært veldig engasjerte. Siden slutten av 2018 har det sudanske miljøet stått på for kreftene som vil ha politiske forandringer, og en overgang til et sivilt demokratisk styre. Vi ser det samme hos sudanesere i andre deler av verden.
Håpet er fremdeles tilstede for at Sudan kan bli et land som styres etter rettssikkerhet, demokratiske prinsipper, og hvor man har kjønns- og etnisk likestilling.
– Sudan har sterke politiske miljøer, og sterke tradisjoner for organisasjoner og sivilsamfunn. Landet har også robuste institusjoner.
Jobbet i FN
El-Noush har også lang fartstid i bistandsbransjen, og en master i utviklingsstudier. Han har blant annet også jobbet for FNs matvareprogram (WFP), og endte opp som seniorrådgiver i Norad i 2012.
– Jeg konkurrerte med flere andre. Å få jobb i Norad er ikke lett, og jeg glad for å ha fått denne jobben.
Gjennom FN-jobben og Norad har El-Noush fått reist i mange land, og sett konsekvensene av fattigdom og klimaendriger.
– Jeg har vært i Liberia, Syria og Palestina. I Syria jobbet jeg med irakiske flyktninger, på et tidspunkt før krigen i Syria brøt ut. Gjennom WFPs kontor i Thailand fikk jeg også reist til Afghanistan, Kambodsja og Filippinene. Temaer som helse og matsikkerhet har vært sentrale.
Ut og inn på valgdagen
Høsten 2021 var det stortingsvalg. El-Noush stilte opp som andrekandidat for Akershus SV. Under valgkvelden var han ut og inn flere ganger etter stemmetellingen.
– Jeg husker godt høsten 2021, da jeg møtte opp som vara. Det skjedde nemlig samtidig med det historiske valget av Masud Gharahkhani som stortingspresident, som den første med innvandrerbakgrunn. For meg var det stort og emosjonelt. Spesielt med tanke på at dette skjedde ett år etter BLM- og antirasismeprotestene i USA.
– Vi må heve rasisme-blikket mer
Som person av øst-afrikansk bakgrunn har rasismebekjempelse vært en av El-Noushs hjertesaker.
– BLM-protestene i 2020 hevet blikket, og påvirket også samtalen i Norge. Vi begynte å snakke mer om systemisk rasisme. Men vi har ikke hevet blikket høyt nok i forhold til den strukturelle rasismen. Ofte koker vi dette ned til representasjon. Vi må være mer systmatiske, og ha mer fokus på strukturene, fordi rasisme er skadelig på individ- og samfunnsnivå.
Tiltak fremfor gode ønsker er veien å gå, sier han videre.
– Etter BLM snakket man mer om hva man kan gjøre med strukturene i samfunnet som gjør rasisme mulig, enn om rasisme finnes. Om hvordan dette gjør seg gjeldende i jobbmarkedet, i boligmarkedet, i idretten, i helsevesenet, og i den politiske debatten. Når det gjelder f. eks. helse så vil det å definere rasisme som et folkehelseproblem konkretisere en hel del når det gjelder både problembeskrivelser og tiltak.
Har man klart å gå videre?
For El-Noush og flere andre kunne BLM virke som et vendepunkt. Men han mener at det ikke har utviklet seg slikt.
– Ting tar jo tid, men så lenge man ikke har konkrete tiltak, så blir ikke ting bedre. Visse fremskritt har skjedd, men ikke slikt man hadde håpet på. Ja, det er fint at flere med flerkulturell bakgrunn får lederjobber eller få oftere sjansen i politikken, men for enkelte har ting gått i revers.
– Hva skjedde med Sumaya Jirde Ali når hun ble utsatt for grov rasisme av en kjendis på et utested? Hun forsvant fra offentligheten, mens kjendisen som sto bak rasismeepisoden er tilbake som om ingenting hadde skjedd. Hva med Amahl Pellegrino, og all hetsen fra tribunen? Han har jo til og med skrevet bok om rasismen han har blitt utsatt for, uten at norske medier har gitt boken noe særlig oppmerksomhet. Denne type usynliggjøring er en viktig del av strukturell rasisme.
– Hva med når Ukraina-krigen startet i 2022? Så å si alle stilte opp for ukrainere på flukt, men få, om ingen stilte opp for de studentene med afrikansk eller asiatisk bakgrunn som også måtte flykte fra landet. Folk ble stoppet og forskjellsbehandlet på grensen.
Kritisk til Drammens-vedtak
Et nylig eksempel som El-Noush viser til var vedtaket i Drammen kommunestyre, hvor man gikk inn for å kun ta imot ukrainere, av “integreringshensyn”. Vedtaket ble kjent som lovstridig av Statsforvalteren.
– Resonnementet bak vedtaket nørte opp under fremmedfrykt for å score politiske poeng. Frp gjorde jo heller ikke noenting for integrering de årene de satt med regjeringsmakten. Har vi fått bedre eldreomsorg fordi man skulle begrense innvandringen? Og så er det underlig å snakke om integrering i Drammen, en av Norges mest mangfoldige byer, hvor folk forlengst burde være ferdigintegrerte.
Vil jobbe for mer inkludering
Vi må heller jobbe for et mer inkluderende og solidarisk Norge, og alt er mulig om det finnes politisk vilje, sier El-Noush.
– I SV tenker vi både inkludering og integrering. Sålangt som støtteparti har vi blant annet fått amnesti for kirkeasylanter, slik at de skal kunne nyte samme rettigheter som resten av samfunnet, som for eksempel få nødvendig helsehjelp.
Han mener den nye likestillingsloven for alle diskrimineringsgrunnlag, inkludert etnisitet, er den meste betydningsfulle strukturelle endringen som har skjedd i de siste årene.
– Loven tok aktivistene og organisasjonene 16 år for å få den på plass i 2017. For at det skal gi effekt, må det omsettes til endringer i personal- og lønnspolitikken på i arbeidsplassene rundt om. Sjekk gjerne i din egen arbeidsplass, oppfordrer El-Noush.
Går for gjenvalg
Til neste høst har El-Noush varslet om SVs valgkomité om gjenvalg.
– For meg er det viktig at kandidater med minoritetsbakgrunn fremmes, fordi dette er menneskene som i størst omfang opplever og føler rasismen på kroppen, og kan gjøre med dette. Når man fremmer minoritetskandidater på sikre plasser er det større sjanse for å bli valgt, og for å sitte i rommene hvor beslutningene tas og tiltak bestemmes.
Fotnote: Saken som El-Noush sikter til handlet om komiker Atle Antonsen som ble anmeldt for hatefulle ytringer mot samfunnsdebattant og forfatter Sumaya Jirde Ali etter en hendelse på Bar Boca i oktober 2022. Riksadvokaten frikjente Antonsen for anklagene og henla saken i 2023 som “et lite vellykket forsøk på satire over rasisme”.
