Somalisk taxisjåfør ble professor

Somaliske Paul Thomas har tatt klassereisen i Norge, fra taxinæringen til universitetet.
Foto: usn.no
Paul Thomas kom til Norge som flyktning da han var 18 år. I ei ny bok skriver han om livet, årene som taxisjåfør og den kronglete veien mot å bli professor.

I et intervju med Khrono snakker han om sitt første inntrykk av Norge:

– Jeg følte det var noen som hellet isbiter i skoene mine. Jeg spurte foreldrene mine om ikke et fryseskap er på minus 10 grader, og så er det minus 20 her. Hvordan overlever folk?

Thomas het egentlig Said Omar Ali. Familien kom fra Nord-Somalia, som i dag er republikken Somaliland. Faren var foreldreløs og måtte arbeide som gjeter. Likevel lærte han seg fem språk, men fikk aldri en formell utdanning.

Fikk drapstrusler etter å ha konvertert

Thomas fikk deler av skolegangen på en britisk kostskole i India. Der konvertere han fra islam til kristendom da han var 15 år.

– Jeg tenkte ikke på hva slags konsekvenser det kan få i Somalia. Der er det slik at er du muslim, kan du ikke bli noe annet fordi din far var muslim. Jeg fikk dødstrusler til og med. Og beskjed om at kommer jeg tilbake, er det ikke sikkert at jeg overlever.

Som kristen må han oppgi identiteten sin som somalier. I Norge viser han til at det er mulig å være for eksempel buddhist og norsk, eller ateist og norsk. Han kaller det å ha en hybrid identitet.

Jeg har en appell til somaliere: Dere har kommet hit på grunn av intoleranse i hjemlandet. Da må dere ikke dømme, men la folk få være seg selv. Det er lov å drømme om at folk med min identitet blir godtatt i Somalia etter hvert.

Utsatt for rasisme

Som taxisjåfør opplevde Thomas rasisme ofte. Folk sa at de ikke kjører med negre og slo døren igjen. Han kunne sitte en time i kø, så kom det en som ikke ville kjøre med ham.

Særlig kom det kommentarer hvis somaliere var i mediebildet for å ha gjort noe ulovlig,

Da var det noen passasjerer som sa at jeg må prate med mine landsmenn. Jeg har vært advokat for somaliere. Jeg måtte forsvare dem.

Thomas opplever stereotypiene som urettferdig, og sier det er en liten minoritet som ødelegger.

Samtidig har somaliere slitt mer. Vi ligger på bunn i de fleste statistikker. Det har også motivert meg til å skrive boka. Den skal ikke være en moralpreken for somaliere. Hvis det er noen som identifiserer seg med min reise, så håper jeg at de ser at det finnes muligheter og utfordringer.