Foto: Karin E Narum
- Carmen vil bidra i kampen mot vold i nære relasjoner - 19.09.2024
Dermed skaper hunb også møteplasser for hjelpeinstanser der ny kunnskap og informasjon utveksles med mål om bedre hjelp til voldsutsatte i nære relasjoner.
Om du møter Carmen Maria Freire på T-bane, en konferanse eller kafé, kan det tenkes at hun begynner å snakke med deg. Med sin utadvendte og hyggelige måte kommer hun fort i kontakt med de rundt seg, og forteller om hvem hun er og hva hun driver med.
Gjennom sitt engasjement og organisasjon har nå til sammen kvinner i ulike aldre fra 15 nasjoner tilgang til aktiviteter som kajakkturer, språk og strikkekafé, eller får bistand til å komme i kontakt med ulike typer av hjelpeapparatet ved behov.
Derfor startet hun Teknologi -Menneske -Helse (TMH)
Carmen Maria Freire er oppvokst på Kapp Verdeøyene, men har bodd i Norge siden 1985. Hun har utdanning i språk og litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo og Universade de letas Instituto Camoes i Lisboa, og har tidligere jobbet i politidirektoratet, ved folkehelseinstituttet og NHO. Carmen snakker flere språk – norsk, engelsk, kreolsk og portugisisk, og har bred erfaring som tolk for politiet og helsevesenet.
– Gjennom mitt arbeide som tolk for politiet, UDI og i helsevesenet møtte jeg kvinner som var utsatt for vold i nære relasjoner. Deres historier rørte sterkt ved meg, og jeg kjente på at jeg ønsket å gjøre noe for disse kvinnene, sier Carmen. Jeg har fordypet meg innen selvforståelse, psykologi og filosofi, tatt delkurs innen ICDP, kurs i vold og nære relasjoner og helse coaching med manifistering, endringsagenterkurs, samt lest forskning og doktorgradsavhandlinger om temaet vold i nære relasjoner, forteller hun.
Mer kunnskap, sammen med egne -og yrkeserfaringer førte så til at organisasjonen TMH i 2019 ble grunnlagt. Til organisasjonen ligger nettsiden Partnervold.com og Facebooksiden Fri fra skam, – som hun er administrator for. Sidene viser til at målet er å formidle relevant og nyttig kunnskap innenfor vold i nære relasjoner, tilby hjelp til kvinner og barn som blir og har blitt utsatt for vold, og bistå med samarbeid mellom familie, hjem, skole og ulike hjelpeapparater.
Å møte den utsatte
Vold i nære relasjoner kan være av ulik art. Ulike handlinger som har det til felles at de skader, smerter, skremmer eller krenker en annen person blir definert som vold.
Å være utsatt for vold i nære relasjoner er for de fleste, uansett etnisitet, forbundet med sterke følelser, blant annet skyld og skam.
– Flere kvinner er også opplært til at det ikke skal snakkes om, forteller Carmen. -Dette har endret seg noe slik jeg har sett det gjennom årene jeg har jobbet med voldsutsatte kvinner, – flere står frem og setter ord på volden, men det er fremdeles lang vei å gå, sier hun.
For kvinnene og barn som opplever og er vitne til vold vil det kunne få alvorlige psykiske belastninger og konsekvenser. -Det er derfor vesentlig at vi som møter den voldsutsatte søker å avdekke hjelpebehov, og bistår på veien videre, feks ved å kople til en hjelpeinstans. Det å være lydhør, oppmerksom og vise respekt, danner et godt utgangspunkt for å få til et godt samarbeid, sier Carmen.
Selvhjelpsgrupper
For mange som er utsatt for vold i nære relasjoner vil det kunne være av stor betydning å møte andre i tilsvarende situasjon.
– Om de er på språk-/strikkekafé eller med på andre aktiviteter, vil det å møte andre kvinner som har opplevd vold i nær relasjon til at en ikke føler seg så alene, og det kan være lettere å åpne opp og snakke om hendelser. Noen trenger èn til èn samtaler for å trygges og noen har behov for hjelp til å komme i kontakt med fagpersoner for behandling, eller til krisesenter, barnevern, politi, NAV etc, sier Carmen.
Samarbeidspartnere
– Vi samarbeider med ulike fagfolk som har foredrag om relevante temaer for kvinnene som er tilknyttet oss. Temaene kan være: hva negativ sosial kontroll er, vold i nære relasjoner, tvangsekteskap, psykologi, pedagogikk, og kulturelle aspekter. Vi er også i gang med et pilotprosjekt sammen med en pedagog som omhandler kommunikasjon mellom foreldre og barn, sier Carmen. – For oss som organisasjon vil instanser som på en eller annen måte møter vold i nære relasjoner være viktige samarbeidspartnere. Krisesentre og politi er instanser vi samarbeider mest med pr nå, på grunn av problematikken flere av våre deltakere står oppe i. Ofte vegrer kvinnene seg for å fortelle åpent om sin situasjon til hjelpeinstanser, og for mange av innvandrerkvinnene handler det om at de er redd for ikke å bli forstått, både språklig og for sin situasjon, forteller hun.
Hjelpeapparatet
– Dette er områdene jeg tenker bør jobbes videre med i et samarbeid med hele hjelpeapparatet: -Hjelpeapparatet må bli bedre til å fange opp problemer som vold i nære relasjoner, og hvilke følger det får for utsatte. – Hvordan klarer barnehage og skole å håndtere det som avdekkes av vold i hjemmet? -Ved å bli bedre, og tydeligere på hvordan vi møter problemet kan det bli store innsparinger på et individuelt plan, og i et samfunnskostnadsperspektiv, uttrykker Carmen optimistisk og engasjert.
Hun peker og på at kompetanseheving og kunnskapsutveksling mellom hjelpeinstansene kan bidra til økt forståelse i møte med den voldsutsatte og vedkommendes behov.
Hvilken hjelp trenger voldsutsatte kvinner for å komme seg videre i livet slik at de kan hjelpe seg selv.
For at de voldsutsatte kvinnene skal komme seg videre i livet og hjelpe seg selv og barna sine trenger de å fri seg fra volden. Det er vanskelig å få til endring eller utvikling med pågående voldshendelser. -For de fleste vil behovet for et profesjonelt apparat være til stede. Mange sliter med søvnvansker, konsentrasjonsvansker, tristhet, irritasjon og sinne etter å ha vært utsatt for vold. For hjelp med dette kan fastlege ofte henvise til psykolog for bearbeiding, men dessverre er det ikke alle som får plass eller kontinuitet i behandling pga innstramninger, sier Carmen.
Barn som har vært/er utsatt for vold i nær relasjon eller vært vitne til dette har ofte ulike symptomer, som hodepine, magevondt, og kan utvikle psykiske plager som angst, depresjon, eller sinne. -All påkjenning kan sette seg i kroppen, og gi behov for langvarig oppfølging og behandling, meddeler Carmen.
Barnehage, skole, helsesøster må være obs og følge opp endringer som skjer hos barn. Skjevutvikling og atferdsvansker hos barna kan ellers bli følgen. Kvinnene og barna vil kunne trenge hjelp for å bryte fastlåste og uhensiktsmessige mønstre.
– De voldsutsatte kvinnene trenger å møte et hjelpeapparat som tar de på alvor når de starter på veien mot å komme ut av voldens grep. Mange har ofte liten tro på seg selv etter påført vold, og trenger både bekreftelser, å bli trodd på i sin historie, praktisk bistand, og generelt å bli sett for noe annet enn voldsutsatt.
Å komme i posisjon slik at de selv kommuniserer hvilken hjelp de trenger, være aktiv i samfunnet, ha økonomisk trygghet og stabilitet, er alle verdier voldsutsatte kvinner jeg har vært i kontakt med ønsker, sier Carmen.
Kompetansesenter
At organisasjonen TMH skal fortsette å være en aktør overfor voldsutsatte kvinner er noe Carmen er sikker på.
– Kvinnene som er tilknyttet organisasjonen uttrykker at det er bra for de å ha dette treffpunktet, med samtaler og aktiviteter, sier Carmen.
Når hun nå tenker å utvikle organisasjonen ytterligere handler det om å knytte til seg fagpersoner i større grad, som kan være med å gjøre organisasjonen til et kompetansesenter for tematikken som omhandler vold i nære relasjoner. – Problemet med vold i nære relasjoner er stort, og selv om det er mye fokus på denne tematikken nå, ser jeg behovet for at dette fortsetter å løftes opp, sier Carmen.
Hun påpeker at kartlegging av hvor mange som sliter med vold i nære relasjoner vil være viktig for samarbeid med hjelpeapparat i den enkelte kommune.
I 2023 ble nettverkskonferansen «Fri fra skam» gjennomført.
– Deltakere syntes det var en bra konferanse fordi den dekket temaer knyttet til vold i nære relasjoner. Vi lærte de mer om hva vold er, samt konsekvenser og skader av volden. Vi lanserte også et kartleggingsskjema hvor formålet er å avdekke omfanget av vold i nære relasjoner, samt få svar på hvilken hjelp de utsatte kvinnene får av hjelpeapparatet. På sikt håper jeg at dette vil være et middel for hjelpeapparatet til å korrigere hvordan hjelpen til de utsatte kvinnene utføres, forteller Carmen.
Carmen meddeler at de i år arrangerer nettverkskonferansen «Vold i nære relasjoner – bedre hjelp til traumatiserte.»
– Vi har dyktige foredragsholdere innen feltet som vil kunne gi inspirasjon til deltakerne på konferansen, der målgruppa i år er hjelpeinstanser som møter voldsutsatte. Vi håper denne konferansen vil øke forståelsen av kompleksiteten det omhandler å være utsatt for vold i nære relasjoner. Jeg håper at deltakerne vil tilegne seg ny kunnskap, dele av sin kunnskap, samt finne nye samarbeidspartnere her. For de som vil se hva konferansen handler om er linken denne: www.traumer.info/konferanse, meddeler Carmen avslutningsvis.
Fakta:
«vold i nære relasjoner».. enhver handling rettet mot en annen person, som igjennom at denne handlingen, skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil. (Per Isdal, «meningen med volden», 2000)
«selvforståelse».. en opplevelse av sammenheng i eget liv, innsikt i egne kvaliteter og en evne til og se fremover med de håp og ønsker enn måtte ha.
«ICDP».. international child development programme er et enkelt helsefremmende og forebyggende program som har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge (ICPD Norge)
«coaching med manifestering».. veilede og legge for dagen/ytre seg (Store Norske Leksikon).
«vold i nære relasjoner kan være av ulik art».. psykisk, fysisk, seksuell, materielle, økonomisk, digital, latent vold, negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og omsorgssvikt (Dinutvei.no)
«traumatiserte».. med psykologisk traume mener vi en type hendelse som kan føre til psykiske skader som plager den berørte i ettertid (Norsk Psykologforeningen.no)
«Negativ sosial kontroll og tvangsekteskap».. «Negativ sosial kontroll er ulike former for oppsyn, press, trusler og tvang som utøves for å sikre at enkeltpersoner lever i tråd med familiens eller gruppens normer.
Tvangsekteskap er ekteskapsinngåelse der en eller begge ektefellene ikke har mulighet til å velge å forbli ugift uten å bli utsatt for vold, frihetsberøvelse, annen straffbar eller urettmessig atferd eller utilbørlig press» (Helsedirektoratet.no)
