Fra trange kår til forskerjobb

Av
Claudio Castello
-
– Jeg har jobbet enormt hardt for å komme dit jeg er i dag, men det er personer i akademia som har motivert meg, sier Usma Ahmed, stipendiat ved barnehagelærerutdanningen.
Foto: Privat
– Jeg har ikke sett forskere med minoritetsbakgrunn i media i oppveksten. Jeg har heller ingen i mitt sosiale nettverk som jobber i akademia, sier den ferske stipendiaten Usma Ahmed ved OsloMet.
Claudio Castello
Latest posts by Claudio Castello (see all)

– Når man er oppvokst i tøffe økonomiske kår, så frister akademia mindre fordi man vil bidra økonomisk hjemme. Det var først da jeg skjønte at jeg må ta mer utdanning for å bidra til kunnskap om saker jeg brenner for, at forskning ble viktig for meg, sier hun til Kifinfo.

At forskere som har makt skaper rom for personer som er vokst opp i tøffe levekår eller tilhører en marginalisert gruppe i samfunnet, er så viktig, mener stipendiaten.

– Ofte føler jeg meg litt alene som forsker, men så prøver jeg å tenke: Hvor lenge skal vi ikke være en del av det akademia som produserer kunnskap om de som ligner oss selv?

Få forskere med innvandrerbakgrunn

Ahmed er født i Norge med foreldre fra Pakistan. Hun er dermed en av få norskfødte med innvandrerforeldre som har tatt steget over i en forskerkarriere.

Blant forskere er det kun i underkant av 300 norskfødte forskere med innvandrerforeldre som jobber i forskningssektoren. Og nesten halvparten av disse er stipendiater. Ahmed mener at årsaken til det lave antallet handler om sosioøkonomisk bakgrunn.

– Jeg føler at jeg skylder generasjonene som kommer etter meg å komme inn med hele meg: En brun person, en synlig minoritet og en som bruker hijab og som kan bidra med dette perspektivet. Jeg håper at det på sikt kan bidra til at det blir lettere å være synlig minoritet i akademia.

Verdsetter ikke flerspråklig kompetanse

Også språk kan oppleves som et hinder.

Forskere og Kif-komiteen har omtalt overgangen mellom masterutdanning og doktorgrad som en «kritisk overgang» for norskfødte med innvandrerforeldre. Selv om mange i denne gruppen tar høyere utdanning, går kun et fåtall videre til forskerutdanning.

– Selv om språk er rikdom, så er det ikke denne felleskompetansen akademia nødvendigvis verdsetter mest. Man må ikke bare kunne uformell norsk, men akademisk norsk. Du må skrive akademisk: redegjøre, drøfte og tolke på den måten som samsvarer med den akademiske diskursen i norsk høyere utdanning, forteller hun.

Endrer kulturell væremåte

Til tross for at hun er en av de som har knekt den akademiske koden, lider hun fortsatt av det såkalte «bedrager-syndromet», ifølge henne selv.

– Noen ganger må jeg legge Oslo øst-jenta litt til side når jeg skal prestere i akademia. For her er det ofte en annen kapital som verdsettes og anerkjennes, sier hun.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER