Foto: Deichman
- Nasser ofret alt for ytringsfriheten - 27.12.2024
- Slik innkvarteres Norges mest sårbare mennesker - 27.12.2024
- Trossamfunn viktig informasjonskilde under pandemien - 19.11.2024
Nasser Mohammed (46) kom til Norge for rundt to måneder siden. Da var det ikke lenger trygt i hjemlandet Eritrea.
Han ble evakuert av norske myndigheter og er nå fribyforfatter ved Deichmanske bibliotek i Oslo.
Det er en ordning for forfattere, journalister eller kunstnere som har måttet flykte på grunn av trusler for sine ytringer.
Utrop møter han på Deichman bibliotek i Bjørvika i Oslo.
Skulle henrettes
Han forteller at han som 19-åring ble sendt til den militære treningsleiren, Sawa. Her lærer alle ungdommer i Eritrea krigføring under streng disiplin.
Noen blir tvunget til å være i militæret på livstid. Andre blir sendt til ulike former for tvangsarbeid fordi de har kunnskap som staten trenger.
Og siden Nasser hadde produsert radioprogrammer, ble han overført til det nasjonale informasjonsdepartementet. Der han ble værende i noen måneder.
I 2000 blusset imidlertid krigen mot nabolandet Etiopia opp.
Landene har en lang historie med krig og konflikt.
– De ville sende oss alle til skyttergravene. Men da var jeg blitt tiltrukket av både østlig filosofi og Jehovas vitner. Denne kombinasjonen gjorde at jeg tenkte: vold er ikke løsningen.
Fordi han heller ville bli drept enn å dra i krigen, endte han opp i fengsel. Der ble han torturert.
– De spurte meg hvorfor jeg ikke ville kjempe. Jeg sa jeg var mot vold. «Du avga ed på at du skulle forsvare Eritrea når som helst. Når du nå er mot den eritreiske staten, skal du vite at du vil bli henrettet», sa de.
Dødsstraff er tillatt i krigsrett i Eritrea.
– Jeg nektet likevel, og de fortsatte å torturere meg. Hele tiden hadde jeg en illusjon om at en høyere makt ville redde meg. Men etter rundt syv måneder, ga jeg opp. Og sa at jeg ville dra i krigen.
Da var krigen imidlertid over. Nasser ble da sendt til hovedkontoret for forsvaret, der han blant annet laget mat.
– Jeg opplevde også der ulike former for mishandling. Men jeg var likevel glad for ikke å bli henrettet. Og ettersom tiden gikk, håpte jeg at jeg var reddet.
Stengte ned universitetet og medier
Håpet ble enda sterkere, da han fikk begynne på universitetet. Da ble henrettelsen satt på pause.
– Var det et bra tilbud på universitetet?
– Ja, men alle drev med selvsensur. Fordi det var samtidig med at myndighetene forbød alle privateide medier.
Siden 2001 har media i Eritrea vært myndighetsstyrt og underlagt streng sensur.
– Veldig mange ble sendt i fengsel. Og var redde, sier Nasser.
Etter at han fullførte studiene i 2004, stengte myndighetene også universitetet i hovedstaden Asmara.
– De satte opp en teknisk høyskole, men samfunnsvitenskapelige fag ble marginalisert, sier Nasser.
Han ble etterhvert sendt til myndighetenes dokumentasjonssenter. Og jobbet samtidig i en ungdomsradio.
– Jeg brukte pseudonym, så ingen ville vite hvem jeg var.
Til slutt måtte Nasser imidlertid flykte fra Eritrea. Han dro til Etiopia, som på den tiden tok godt imot eritreiske flyktninger. Han fikk derfor anledning til å ta mastergrad.
Han kom også over en bok skrevet av en amerikansk forfatter. Denne oversatte han fra engelsk til tigrinja – språket som er mest brukt i Eritrea.
– Boken inneholdt intervjuer med eritreiske opposisjonelle, før de ble sendt i fengsel. Den var veldig kontroversiell. Og folk ble sjokkert, sier Nasser.
Som oversetter, brukte han også pseudonym.
Bare tre personer kjente derfor hans egentlige identitet. En av disse snudde sviktet imidlertid, da han reiste til USA.
Han eksponerte da navnet til Nasser offentlig.
– De startet en sosial medie-kampanje mot meg, der jeg skulle drepes, sier han.
Nå visste folk hvem han var og begynte å snakke.
Nasser dro derfor til Uganda, der det var lettere å leve i skjul. Men reiste til Etiopia for å gjøre feltarbeid på nasjonalisme.
Da var imidlertid Eritrea og Etiopia venner igjen. Og det betydde at eritreiske flyktninger fikk lite beskyttelse.
– Det ble veldig utrygt for meg. Eritreiske myndigheter visste hvordan de skulle finne folk, for deretter å henrette dem, sier Nasser.
Han måtte derfor reise tilbake til Uganda.
Ble traumatisert av folkemordet
Men da etiopiske myndighetsstyrker invaderte Tigray-regionen i Nord-Etiopia i 2020, klarte ikke Nasser å fortsette med studiene.
Etiopiske styrker likte ikke det lokale selvstyret i Tigray og mente de hadde for mye makt i landet. Og det eritreiske militæret gikk også inn og støttet etiopierne.
– Det var ikke krig, men folkemord. Retorikken de brukte var grusom. Og jeg ble fullstendig traumatisert, sier Nasser.
Så mye som 600 000 mennesker kan ha blitt drept i krigen, som varte i to år.
Alle sider, men spesielt eritreiske og etiopiske styrker, står for fryktelig krigsforbrytelser.
– De ville utslette tigrayerne for alltid. Og de var samtidig stolte av det de gjorde, sier Nasser.
Han ble vist svært grafiske bilder av massakrer og grusomme voldshandlinger. Og sto opp og protesterte mot folkemordet.
Men hvor traumatisert han var, forsto han ikke før han kom til Norge.
– Det er som å besøke fiskemarkedet. Du føler deg ikke helt bra. Men slakteren skjønner ikke så mye. Og i en krigssituasjon forstår heller ingen hvor ille det er før mye senere.
Giftig nasjonalisme
Nasser sier at alle eritreere vet hva Eritrea gjorde mot folket i Tigray. Men at de er indoktrinert av myndighetene som spiller på nasjonalisme og glorifisering av martyrdom.
Han mener Eritreas president, Isaias Afewerki, er et hjerterått menneske.
Afewerki var leder for geriljaen som frigjorde Eritrea fra Etiopia i 1993. Etter det har han vært president, uten at det har vært demokratiske valg.
– Han har vært kriminell i et halvt århundre, og er Afrikas svar på Pol Pot, sier Nasser.
Pol Pot var ansvarlig for utsletting av en fjerdedel av befolkningen i Cambodia på 1970-tallet. Det gjorde at forventet levealder i landet var nede i 12 år.
I Eritrea foregår det også et generasjonsmessig folkemord, mener Nasser.
For mens folketallet stiger kraftig i nabolandene, har Eritreas folketall gått ned fra 3 millioner til 2,8 millioner på 40 år.
– De unge har enten flyktet, dødd i Tigray eller er i militæret.
– Likevel blir presidenten nærmest dyrket av eritreere verden rundt?
– Ja, han er som en gud for mange, sier Nasser.
– Tror du det blir endringer i Eritrea?
– Det er lett å gi opp. Vi gjorde alt, mennesker som meg, for å si at du ikke skal dyrke staten, sier Nasser.
Og han legger til:
– Uten å rive opp den giftige nasjonalismen med røttene, er det ikke håp for regionen. Eritreere tror til og med at andre land er misunnelige. Men sannheten er at vi scorer aller dårligst på alle mulige indekser, sier han.
Nasser mener verdenssamfunnet ikke gjør noe for å få slutt på menneskerettighetsbruddene som skjer i regionen.
– Verden står bare og ser på, sier han.
– Kommer mye informasjon inn i Eritrea?
– Det er veldig lukket. Vesten er også sett på som korruperende og assosiert med homoseksualitet og individualisme. På den annen side trenger Eritrea vesten for materielle goder. Så det er mye dobbeltmoral.
Nasser ønsker nå å starte et nytt liv og etablere seg i Norge.
Perioden som fribyforfatter varer i to år, men han kan få opphold i Norge for godt om han ønsker det.
Han tilbringer mye tid på å lese, og ønsker å fullføre doktorgraden fra Norge.
– Ellers ønsker jeg å fortsette å eksponere den eritreiske staten.
Det er imidlertid farlig å provosere for mye.
– Eritreiske myndigheter har for vane å rette hevn mot slektningene dine, sier Nasser avslutningsvis.
