Ung kunstner: – Hva skaper et hjem?

Eleonora Mincheva, som kom til Norge fra Bulgaria som treåring, stiller spøsrmål om hva som hva som skaper et hjem gjennom kunsten sin.

Mincheva flyttet til Norge fra Bulgaria da hun var tre år og flyttet mye rundt i barndommen. Hun flyttet fra Kringsjå til Bjølsen til Østmarka til Årvoll, og nå har hun flyttet til Lofoten.

Selv om hun anerkjenner at det å flytte mye ikke er noe uvanlig, forteller hun om hvordan minner føles fragmenterte.  

– Veldig mange av livsminnene mine er koblet til spesifikke deler av Oslo som ligger veldig spredt. Jeg har alltid gått på norskdominerte skoler, og følt meg ofte alene om å være utlending eller innvandrer. Jeg har på en måte ikke hatt et felleskap som jeg kan prate om dette, sier hun.

1,5 generasjonsinnvandrer

Videre forteller hun at det ofte bare var foreldrene hun kunne prate med om disse temaene, men at de kunne ikke forstå hennes opplevelse.   

– Foreldrene mine var jo ikke akkurat tenåringsjenter på Nordberg, som jeg. Innvandringsopplevelsen til mine foreldre og meg har vært helt anderledes fordi de er det man kaller for førstegenerasjonsmigranter og jeg er det man kaller en komma fem generasjonsinnvandrer, siden jeg kom hit når jeg var såpass ung, sier hun.  

Bjølsen sett gjennom et Bratz-kamera. 

Fra å føle seg alene til å bli sett

Først i voksen alder har hun funnet et miljø hvor andre har sammen bakgrunn, og der hun kan snakke om alt hun har gjennomgått i oppveksten.

For Mincheva ble også klasserommet på videregående og universitetet steder hvor hun følte seg sett. Mincheva bringer opp en lærer fra videregående da hun tok faget medier og kommunikasjon.  

– Han var skikkelig skikkelig flott som menneske, og så oss alle sammen på en veldig god måte. Han ga oss den oppmerksomheten vi trengte, som jeg tror mange av oss savnet. I tillegg var det var han som dyttet meg inn i analog fotografi, som er en stor del av kunsten jeg gjør i dag, forteller hun engasjert.  

Videre i utdanningen finner hun flere rom hvor hun får reflektert over seg selv, sin historie og hva det betyr å være menneske. Spesielt faget “Kjønn og estetikk” blir snakket om.  

– Jeg tror det var et fag som fikk meg til å føle meg veldig sett på mange områder, men primært som et individ i et rom. Jeg tror jeg tidligere ikke har følt meg sett på den måten. En måte hvor jeg føler at jeg kan være et ordentlig menneske på lik linje med alle andre, og kan diskutere tingene som gjør meg menneskelig. Å være en del av et slikt diskusjonsrom synes jeg var veldig stas, forteller hun.  

Utsikten ut av vinudet til Mincheva da hun bodde i Østmarka.

Foto tatt på et Bratz-kamera

Nå jobber Mincehva med prosjektet sitt kalt Mine Hjem som sto på utstilling før jul. Det er en pågående prosjekt som vokser. Siden hun nå bor i Lofoten vil bilder derfra bli en del av neste utstilling.  

Hovedfokuset hennes i kunsten ligger nødvendigvis ikke i det tekniske, men tematikken.  

– Alle bildene er tatt på mange ulike måter, og uten å tenke på at de skal brukes i en profesjonell kontekst. Bildene viser hva slags forhold jeg har hatt til hjem-tematikken i ulike livsfaser, sier hun og forklarer hvordan det ene bildet var tatt på et Bratz kamera da hun var 13 år gammel.   

Spørsmålet hun stiller med utstillingen er “Hva som gjør det til et hjem?”, hvor hun oppfordrer til innspill og samtale med publikum.  

– Jeg har følt meg mye alene i barndommen. Fotoserien handler i stor grad om barndommen min, og om hva som trengs for å føle seg hjemme. Jeg har laget den i håp om å gå i dialog med publikum, sier hun.  

Vindusbildet fra Varna.

En følelse av at ting står stille

Et av bildene viser utsikten fra Minchevas barndomshjem i Varna (Bulgaria), og hennes familiehistorie. Bildet ble tatt i sammenheng med en annet prosjekt og går egentlig under et annen navn, men i forbindelse med Mine Hjem blir det referert til som “vindusbildet”.  

– “Vindusbildet” er jo en del av en annen serie, hvor jeg har tatt bilder forskjellige steder i Varna. Å jobbe med fotoserien vekket ulike følelser inni meg. Da var jeg tenåring og gikk på videregående, og serien betyr mye for meg i dag, som prosessering av følelser rundt utenforskap, men også tilhørigheten jeg på en måte føler til Varna, forteller hun.  

Mincevha er opptatt av symbolikk i kunsten sin. Hun påpeker hvordan valget om å ta dette bilde analogt, og i svart/hvitt har betydning.  

– Det er en følelse av at ting står stille, en følelse som ikke føles som virkelig. Når jeg sitter her i Norge, i Lofoten, så tenker jeg at ingenting skjer i Bulgaria. At det er kjempevanlig for migranter å tenke at ting i hjemlandet er akkurat slik de var da du forlot landet. Det er jo umulig at ting skal være som da jeg sist var i Varna. Det som slo meg veldig var denne svære barnehagen som var bygd rett utenfor leiligheten, over lekeplassen der foreldrene mine ble kjent, og det var det som fikk meg til å ta vindusbildet. Jeg hadde lyst å huske det, sier hun.  

Vindusbildet er printet ut i samme ekte størrelse som vinduet fra leiligheten i Varna og er det største bildet i utstillingen. Kunstneren beskriver det som et familieportrett av en familie som ikke er tilgjengelig. Sårbarheten er viktig i Minchevas kunst, siden hun mener sårbarheten er med på å skape dialog.  

– Ofte er det å vise mye av seg selv en måte å åpne opp for at andre også skal få lyst til å prate, sier hun.  

– En blir ikke så lett menneske 

– Hvor kan man finne deg, om du vil bli funnet?  

– Jeg har ikke noe problem med å bli funnet, jeg synes det bare er hyggelig, svarer hun med et smil og viser til Instagram-kontoet sitt @e13onora.

Her kan man også finne informasjon om nye utstillinger og kunstfilmer hun holder på med. 

I Instagram bioen hennes står det “en blir ikke så lett menneske” på bulgarsk, noe som har betydd mye for henne gjennom årene, og er en tankegang som resonerer gjennom kunsten hennes.

Navn: Eleonora Mincheva.
Alder: 23 år.
Kjent som: Kunstner.
Opprinnelse: Varna, Bulgaria.