Foto: Eva Alnes Holte
- Utrops utgave 48 – 2024 er ute nå! - 12.12.2024
- Forside av utgave 48-2024 - 12.12.2024
- Utrops utgave 47 – 2024 er ute nå! - 05.12.2024
Språklig mangfold er en ressurs som i liten grad anerkjennes. I dag er det nesten bare norsk språk det legges vekt på. Det skriver Ann Mari Milo Lorentzen i Utdanningsnytt. Hun er leder for Kontaktforum barnehage og sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet.
Her er en oppsummering av kronikken:
Hvordan oppleves det for et barn å være i en situasjonen at man ikke forstår noe? Hvordan er det da for Sheila på fire år fra Syria som startet i norsk barnehage for en måned siden? Klarer vi å gi henne mestringsopplevelser? Kan vi lære litt av hennes språk? Hjelper det å kjenne litt til hennes historie, hennes familie og kultur?
I mars behandles Stortingsmeldingen, Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Regjeringens mål med meldingen er at alle barn skal inkluderes i det ordinære utdanningstilbudet.
Det er et bra mål, men meldingens ensidige fokus på det norske og det norske språket gjør meg urolig. Et inkluderende tilbud for flerspråklige barn må også innebære å støtte opp om barnets morsmål og kulturelle identitet. Sånne tiltak nevnes ikke i meldingen.
Denne lesningen står kontrast til det Kultur- og likestillingsminister Abid Rajas ord på et seminar om flerspråklighet blant barn og unge i forrige uke. Raja fremhevet hvor viktig det er å verdsette flerspråklighet, og viste til egne erfaringer med å føle seg språkfattig både i minoritetsspråket og majoritetsspråket.
Jeg deler Rajas syn på flerspråklighet, men det ser ikke ut til at hans perspektiver er sammenfallende med den politikken som utformes i Kunnskapsdepartement. Jeg vil utfordre Raja og Skei Grande på å bli mer samsnakket om politikken som skal støtte opp om barns flerspråklighet
Les hele kronikken i Utdanningsnytt.
