Foto: Wikimedia Commons
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Ferske tall fra SSB viser en samlet, negativ befolkningsvekst i de tre nordligste fylkene.
Ofte er det opp til arbeidsinnvandrere å avlaste i enkelte næringer.
Flesteparten av arbeidsinnvandrerne som kommer for å jobbe i Nord-Norge, kommer fra EØS-land. Hos skipsverftet Westcon Helgeland på Nesna, sier de at det neppe hadde gått rundt uten avtalen.
– Uten EØS-avtalen hadde det vært vanskelig å drive slik vi gjør her. Det utdannes altfor få fagarbeidere i vår region. Vi er nødt til å støtte oss på det som finnes av utenlandsk arbeidskraft, sier administrerende direktør Arnt Skogsøy til NRK.
Integreres i lokalsamfunn
Sandeep Kumar, opprinnelig fra India, er bare en av mange utlendinger som nordnorsk næringsliv er avhengige av for å kunne holde hjulene i gang.
Sammen med kona ser han fram til å bli en del av lokalsamfunnet på Nesna.
– Folk er veldig hyggelige og hjelpsomme. De har hjulpet oss mye, og vi føler oss velkommen.
Sårbart fylke
Fylkesråd for plan og næring i Nordland fylkeskommune, Linda Helen Haukland (KrF) innrømmer at Nordland er sårbare.
– Det er en form for sårbarhet at Nordland er så avhengig av arbeidsinnvandring. Men det kan også være en mulighet. Vi ser at store bedrifter satser på å rekruttere familier, sier hun til NRK.
Ifølge regiondirektør Daniel Bjarmann-Simonsen i NHO er det ingen enkeltfaktor som gjør at en region blir attraktive for innvandrere. Her spiller by- og kommuneutvikling, utdanning og kvalifisering – og ikke minst inkludering og integrering en viktig rolle.
– Det er mye å hente på integreringsfeltet. Ikke bare overfor arbeidsinnvandrere. Satt litt på spissen er det et paradoks at flyktninger som flykter fra krig i Syria også flykter fra Nord-Norge, sier han til NRK.
