Foto: Pressefoto
Brenna sier til Vårt Land at hun ser koronakrisen gjennom sine indiske foreldres øyne, der begge er i høyrisikogruppen på grunn av alder og sykdomsbilde. Hun må ringe før og etter myndighetene har de daglige pressekonferansene så hun kan forklare dem det de ikke forstår.
Brenna sier mange ikke har noen som kan forklare slik for dem, og er svært kritisk til hvordan myndighetene har informert om koronaepidemien til innvandrere i Norge: Det brukes fremmedord, byråkratspråk, og henvises til instanser og institusjoner som mange ikke kjenner til, mener hun.
Et annet poeng er at mange i denne delen av befolkningen er i risikogruppen med underliggende sykdommer, og mange har ikke anledning til å jobbe hjemme.
– Jeg føler vi har sviktet dem under denne krisen.
– Politikere klarte under sist valgkamp å nå innvandrergrupper gjennom filmer og alternative måter å kommunisere på – hvorfor er de ikke på banen nå, spør Brenna.
– Det er ikke laget kriseberedskap for hele befolkningen.
Brenna nevner flere grupper som mest utsatt for informasjonssvikt: Barn og unge, innvandrere som ikke behersker norsk, eldre innvandrere, nyankomne flyktninger, de som dropper videregående, folk som får Nav-hjelp i altfor ung alder, rusmisbrukere og psykisk syke.
