Foto: Illustrasjonsfoto: Claudio Castello
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Fører strengere språkkrav til bedre integrering?, spør Cecilie Hamnes Carlsen fra Høgskulen på Vestlandet, Jonas Svendsen fra Nygård voksenopplæring, Hasti Hamidi fra Salam, Marte Monsen fra Høgskolen i Innlandet og Edit Bugge fra Høgskulen på Vestlandet seg i en kronikk i Aftenposten.
Sakens bakgrunn er at regjeringen har besluttet å heve kravet til norskferdigheter for statsborgerskap.
Fagmiljøet er sterkt uenig i beslutningen:
– Regjeringen hevder at strengere språkkrav vil føre til bedre integrering og forhindre utenforskap. Internasjonal forskning tyder på at konsekvensene kan bli det motsatte.
Innstramningsrettede tiltak
Kravhevingen sees som ledd i innstramningstiltakene som har preget asyl- og innvandringsfeltet siden flyktningkrisen i 2015.
– Oppfatningen av statsborgerskap som et privilegium man må gjøre seg fortjent til, skiller seg fra den tidligere linjen i norsk politikk som sa at det var ønskelig at så mange som mulig av dem som oppholder seg i Norge permanent, blir norske statsborgere.
For å se hva strengere krav fører til må man se på erfaringer fra utlandet, skriver man videre.
– Internasjonale studier av konsekvensene av språk- og kunnskapskrav for statsborgerskap viser noen klare tendenser: Først og fremst viser forskning at innføring av slike krav fører til en nedgang i antall personer som får statsborgerskap. Jo strengere krav, desto færre klarer kravene. Hvis målet er å begrense antallet innvandrere som blir norske statsborgere, er strengere krav et effektivt middel.
