Foto: Caritas
Ledelsen i norske bistandsorganisasjoner gjenspeiler i svært liten grad dagens mangfoldige og flerkulturelle Norge, skriver Bistandsaktuelt.
Bistandsaktuelt har gjort en gjennomgang av styret og den daglige ledelsen av 16 slike organisasjoner. Kun fire organisasjoner; Strømmestiftelsen, SOS-barnebyer, Unicef Norge og Caritas Norge, har en toppsjef eller noen i ledergruppa med innvandrerbakgrunn.
– Går glipp av masse kompetanse
Martha Rubiano Skretteberg, som er sjef for den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas Norge, er den eneste toppsjefen med innvandrerbakgrunn blant de store og mellomstore aktørene i bistands-Norge.
– Organisasjonen går glipp av masse kompetanse de har bruk for, kommenterer Martha Rubiano Skretteberg i Caritas, innvandrer fra Columbia.
Skretteberg, som har ledet Caritas Norge i sju år, er selv utdannet jurist, skriver Bistandsaktuelt. Hun har lang erfaring fra norsk arbeidsliv og har blant annet vært avdelingsdirektør i Kommunaldepartementet.
Ikke automatisk bistandskompetanse
Skretteberg understreker at de faglige kvalifikasjonene skal være plass når organisasjoner ansetter og at man ikke automatisk har bistandskompetanse fordi man har bakgrunn fra et utviklingsland.
– Men samtidig er det helt åpenbart at å ha ansatte i Norge med bakgrunn fra landene vi jobber i, kan være en stor ressurs. I Caritas har vi for eksempel en ansatt som er født i Norge, men har foreldre fra Vietnam. Vår kommunikasjon og dialog med våre lokale partnere er blitt langt bedre og enklere etter at vedkommende ble ansatt. Vi føler også at det har styrket vår troverdighet og legitimitet som partner, sier Skretteberg til Bistandsaktuelt.
Skal ikke handle om “snillhet”
Skretteberg understreker videre at norske organisasjoner ikke bør rekruttere folk med minoritetsbakgrunn for å være «snille».
– Det har ingenting med det å gjøre. Dette handler om hvordan norske organisasjoner bruker ressurser og tilgjengelig kompetanse best mulig. Hvis vi benytter kompetansen, kunnskapen og erfaringene som finnes i innvandrermiljøene, blir vi rett og slett bedre rustet til å drive god bistand, sier Skretteberg.
Under fire prosent med innvandrerbakgrunn
Bistandsaktuelt har kommet fram til tallene ved å kontakte store og mellomstore organisasjoner. Spørsmålet de stilte var hvor mange ansatte som enten er innvandrere fra Afrika, Asia, Latin-Amerika og Oseania eller er norskfødte med foreldre fra disse regionene.
Bladet har også gjort sin egen opptelling der det har vært mulig, blant annet ved hjelp av årsrapporter og organisasjonenes nettsider.
Ifølge Bistandsaktuelt er det 109 ledere, toppsjefer og ledere i organisasjonenes ledergrupper, i de organisasjonene bladet har undersøkt. Av disse har kun fire innvandrerbakgrunn, altså under fire prosent.
Totalt har 139 styremedlemmer i organisasjonene besvart spørsmålene fra Bistandsaktuelt. 12 har «ikke-vestlig» bakgrunn, enten direkte eller via foreldre. Det er cirka 8,5 prosent.
Opptatt av mangfold
Tallene til tross – så å si alle organisasjonene oppgir til Bistandsaktuelt at de er opptatt av mangfold i organisasjonen sin. Men det varierer i hvilken grad de har iverksatt konkrete tiltak for å bidra til en mer mangfoldig stab.
Kirkens Nødhjelp er en av flere organisasjoner som ikke har noen med minoritetsbakgrunn verken i styret eller i ledergruppa.
– Vi vil gjerne ha flere med utenlandsk opprinnelse i Kirkens Nødhjelp. Men vi har nok bedre mangfold nedover i organisasjonen enn i styret og toppledelsen. Blant annet er én av fire mellomledere av utenlandsk opprinnelse, sier HR-direktør Cathrine Haugeli Halvorsen til Bistandsaktuelt.
Kvalifikasjoner viktigst
Hun mener bevisstheten rundt viktigheten av mangfold er blitt større både i Kirkens Nødhjelp og andre norske bistandsorganisasjoner de siste årene.
Men noen strategi på området har de imidlertid ikke sier hun på spørsmål fra bladet:
– Nei, vi har ikke en egen strategi for mangfold i rekrutteringsprosesser, men å ivareta mangfold er en del av vårt verdigrunnlag. Vi er alltid opptatt av å nå bredt og har blant annet blitt flinkere til å annonsere i globale kanaler når vi lyser ut nye stillinger.
Halvorsen sier også at det har vært en økning av søkere med innvandrerbakgrunn og at det er positivt. Hun tilføyer at det kompetanse er det mest avgjørende:
–Det er ikke nødvendigvis slik at man har den rette kompetansen for å fylle rollen selv om man har bakgrunn fra et land i Afrika eller Asia, sier Haugeli Halvorsen.
Unicef Norge, en av få organisasjoner som både har en ansatt i ledergruppa med minoritetsbakgrunn og har to styremedlemmer med slik bakgrunn, har heller ingen konkrete tiltak for å få inn enn mer mangfoldig arbeidsstab.
«Nei, vi har ikke gjort noen tiltak for å rekruttere flere med innvandrerbakgrunn. Det er kvalifikasjoner som er avgjørende», skriver kommunikasjonsdirektør Jean-Yves Gallardo i en epost til Bistandsaktuelt.
Tilsvarende mangel på mangfold skal også gjelde for det statlige fagdirektoratet Norad.
