Foto: Claudio Castello
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Forrige uke vedtok bydelsutvalget i Gamle Oslo å støtte et forslag fra Gamle Oslo SV og Rødt, melder Khrono.
I forslaget sendes en oppfordring til Naturhistorisk museum (UiO) om å fjerne en benk tilegnet naturforskeren Carl von Linné.
Universitas skrev først om forslaget, som senere ble vedtatt.
Omstridt arv
Von Linné (1707-1778) var en svensk lege, zoolog og botaniker, mest kjent for å ha arbeidet med systematikk i biologien, og for å ha innført latinske navn på arter.
I løpet av sitt virke klassifiserte han 4400 dyrearter og 7700 plantearter. Videre delte han mennesket (homo sapiens) i seks underarter eller menneskeraser: Ferus, Americanus, Europeaus, Asiaticus, Afer og Monstrosus.
Forslagsstillerne Hasti Hamidi (SV) og Sara Barzinje (Ap) mener dette er et viktigere aspekt ved Linné og at han “forbindes med oppstarten til biologisk rasisme”.
– Jeg er fornøyd med at forslaget gikk gjennom. Dette er jo utenfor bydelsutvalgets mandat. Vi kan ikke legge føringer for hva Botanisk hage skal gjøre, men nå har vi gjort det vi kan gjøre, og det er opp til Universitetet i Oslo å ta saken videre, sier forslagsstiller Hasti Hamidi i Gamle Oslo SV til Khrono.
Barzinje, som ved siden av vervet sitt i Arbeiderpartiet studerer biovitenskap ved UiO, har også vært en sterk pådriver for saken.
– Tatt i betraktning at jeg lærer om han i dette semesteret, uten å høre noe om det, sjokkerer meg litt, sier Barzinje til Universitas.
Jubileumsbenk
Linné-benken i Botanisk hage ble oppført til minne om den svenske botanikeren av interiørarkitekt Martin Ramstad Rygner, og støttet av Sparebankstiftelsen DNB i forbindelse med Naturhistorisk museums 200-årsjubileum i 2014.
Ser man nærmere på benken kan man se botanikerens signatur (se bildet under).
– Metoden hans for systematisering av planter overførte han også på mennesker, som skapte et hierarki med hvite øverst og svarte nederst. Konsekvensene har for eksempel vært legitimering av slavehandel og kolonialisering, sier Hamidi til Universitas.
Saken ble først tatt opp i oppvekstkomiteen etter at flere unge brukere av parken tok kontakt og uttrykte et ubehag.
– For mange i bydelen som bor tett, særlig barnefamilier, blir parken en form for utvidet stue. Da er det viktig at vi ivaretar dem, sier Hamidi videre.
Kanselleringskultur og avkolonisering
Hamidi håper forslaget kan bli en påminnelse på hvor viktig det er med avkolonisering av akademia.
– Sånn som det er nå mener jeg det er best å bare få den fjernet, sier Hamidi.
Jens Kristian Øvstebø (V) stemte mot forslaget. Han mener man ikke kan velge å se bort fra enkelte deler av historien.
– Spesielt er det viktig med en nøytral historiefortelling på det som er grunnen til Norges eldste universitet. Alle på møtet var enig i at man ikke skal dele mennesker inn «raser» på den måten Linné gjorde, men det går an å ha en benk som forteller om Linnés viktige bidrag i naturvitenskapen, samtidig som man informerer om det som var mindre bra, sier Øvstebø til Khrono.
Leder for Institutt for biovitenskap, Rein Aasland, sier til Universitas at han ikke synes at det er noen god framgangsmåte å fjerne alle spor etter fortidens akademikere, selv om de hadde holdninger som i vår tid ikke er holdbare.
— Å ile til symbolhandlinger som dette har et element av revisjonisme i seg.
