Foto: Institutt for samfunnsforskning
- IMDI ber kommunene bosette 18.900 flyktninger - 27.11.2024
- Flukt ingen hindring for stjernedrøm - 27.11.2024
- Flyktningdatter skal holde Barnas tale - 26.11.2024
I en kronikk i Aftenposten frempekte han bekymringen for at smittevernrådene ikke nådde frem til enkelte norsk-somaliere.
– Særlig en undergruppe av norsksomaliere som har begrensede norskkunnskaper og i liten grad følger med på norske medier. Flere av disse er enslige eldre menn, som i hovedsak får nyhetene sine fra sosiale medier, nettverket sitt og somaliske nyhetskilder, skriver ISF-forskeren.
Et muntlig språk
Krefter i det norsksomaliske miljøet gikk sammen med det offentlige, bydeler og FHI for å kunne gi informasjonen på en ny måte. Siden somali er et muntlig fremfor skriftlig språk ble man enige om å lage informasjonsvideoer.
– For det første ble det utpekt «ambassadører» fra miljøet selv, som snakket i videoene og var ansikter utad for smittevernarbeidet. Det var viktig at disse ambassadørene hadde autoritet, kompetanse og tillit i miljøet.
Smitten falt etter videoer
Ifølge Brekke var det neste steget avgjørende for å kunne lykkes.
– Videoene ble ikke publisert på kommunens nettsider eller hos andre offentlige instanser, men spredt fra person til person på sosiale medier som Facebook og Whatsapp. «Dette er hvordan nyheter vanligvis spres i miljøet», sa en av ambassadørene. Videoene ble laget med enkelt språk og konkrete eksempler. Ambassadørene snakket somali, samtidig som filmene ble tekstet på norsk for å nå ut til etterkommergenerasjonen.
Smittetallene blant norsk-somaliere falt med den nye strategien.
– To dager etter publisering på Youtube hadde flere enn 20.000 personer sett den første videoen. I slutten av april meldte FHI at antallet sykehusinnlagte covid-19-pasienter med somalisk bakgrunn hadde falt betydelig de siste ukene.
