Foto: Flick. Illustrasjonsfoto
IMDi har merket en markant økning i antall henvendelser siden 2015. I 2019 ba nær 800 barn og unge om hjelp.
Mulig å hjelpe
En ny studie viser at det er mulig å oppnå en tryggere situasjon for unge som har flyktet fra familien. Studien viser også at en tryggere kontakt med familien eller andre familiemedlemmer er mulig, skriver Aftenposten som forteller om Stovnerprosjektet og om “Adeel” som måtte bryte kontakten med familien sin.
I en tredjedel av de 35 sakene i Stovnerprosjektet fikk den unge gjenopprettet trygg kontakt med ett eller flere familiemedlemmer.
Stovnerprosjektet
Stovnerprosjektet var et samarbeid mellom politi og familievern i bydel Stovner i Oslo. Prosjektet er beskrevet i rapporten “Sikkerhet gjennom familiearbeid” som ble lansert i november i fjor.
Prosjektet som nå er nedlagt, behandlet 35 saker over to år fra 2017. Syv av dem var unge gutter. De fleste var kvinner 18–25 år med familiebakgrunn fra blant annet Tsjetsjenia, Oman, Somalia, Pakistan, Irak og Syria.
Nyskapende
Foreldrenes bakgrunn varierte fra å ha vært i Norge nesten hele livet, yrkesaktiv, høy utdanning og snakker norsk til å være nyankomne uten norskkunnskaper og jobb.
Studien fremhever Stovnerprosjektet som nyskapende i saker om vold og kontroll mot unge i minoritetsfamilier. Tradisjonelt har den unge fått skjermet bolig, mens familien ofte ble anmeldt.
Tok de unges parti
I dette prosjektet gikk ikke politi og terapeut inn som nøytrale meglere, men tok den unges parti, med utgangspunkt i at foreldre ofte vil barnas beste.
– For å få til endring, må vi være nysgjerrige på foreldrenes opplevelse av konflikten. Vi kan spørre: Hva er dere bekymret for? Hvilke konsekvenser får dette ærestapet for dere? sier psykolog og spesialist i familiepsykologi Pia Aursand til Aftenposten.
Respekt for politiet
Aursand deltok i prosjektet og sier at samarbeidet med politiet er avgjørende i slike saker, fordi politiet er eksperter på å vurdere farlige situasjoner.
– Dessuten har disse familiene respekt for politiet. Selv om det er frivillig, møter de når politiet ber om en prat.
Aursand påpeker at det tar tid å bygge ny tillit, men det er ofte mulig. Unntak er grove voldssaker: Familier som opprettholder urimelige krav om forlovelse og ekteskap. Foreldre som har stengt døren for godt, eller manipulerer ved å si at «vi har skjønt alt», «hvis du ikke kommer hjem, vil mor dø av hjertesorg», «lillebror gråter seg i søvn fordi du ikke synger for ham».
– Familien er alt!
Terapeuten mener metoden har så gode resultater at den bør brukes permanent over hele landet.
– Det er vondt å bryte med familien. Familien er hjemmet ditt, navet ditt, identiteten, sikkerheten, banken, matfatet – alt!
Pia Aursand har erfart at foreldre kan være presset av storfamilien eller nettverket til å utøve vold og press mot sine barn. Men hun ser at med profesjonell støtte kan familier endre truende adferd og motstå press.
– Vi har fulgt opp i etterkant, og de unge rapporterer at det har gått bra. Vi har selvfølgelig ingen garanti for at ikke ny vold oppstår, men da håper vi at det er lettere for den unge å be om hjelp igjen, sier Aursand til Aftenposten.
Hundrevis av unge får hjelp
(Kilder: Røde Kors og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
2019: IMDis minoritetsrådgivere jobbet med 535 nye enkeltsaker om tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll.
2015: 147 saker.
2019: IMDis integreringsrådgivere ved ambassadene i Jordan, Nairobi, Pakistan og Tyrkia jobbet med 257 saker. Mange gjaldt barn etterlatt i utlandet mot sin vilje.
2015: 154 saker.
IMDi har laget ny nettportal om negativ sosial kontroll, Nora.
I 2019 mottok Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 253 førstegangs henvendelser. 70 prosent omhandlet jenter/kvinner, resten gutter/menn (22 prosent under 18 år)
