Foto: Mari K. Linløkken/Antirasistisk Senter
- Antirasistisk organisasjon i krise - 12.04.2025
- Minoritetskvinner fikk Elkjøp-midler mot digitalt utenforskap - 09.04.2025
- – Hatkriminalitet omfattes også av avvergingsplikten i loven - 09.04.2025
Tisdel har engasjert seg i formidling av Ruth Reese og hennes historie i flere sammenhenger, blant andre Black History Month Norway. Et årlig formidlingsprosjekt som utforsker og formidler afrikansk og afrodiasporisk historie i Norge.
I 2021 bestemte Tisdel seg for å utforske antirasismens røtter i Norge. Et drøyt år var gått siden Black Lives Matter-protestene som ble utløst av drapet på George Floyd.
– Jeg tok utgangspunkt i 1970-og 80-tallet, det var da det første antirasistiske tidsskriftet, Immigranten, ble startet opp i Norge i 1979, sier hun til Kilden.
– Følte en plikt
Et av de tidlige lengre intervjuene med Reese er i bladet Alt for damene i 1958.
– Her er hun tidlig ute med å formidle hvordan det er å være svart kvinne i Norge, og i USA.
Tisdel tror Reese følte et sterkt ansvar og en plikt til å engasjere seg mot den rasevolden hun selv flyktet fra som treåring.
– For henne vil jeg tro at det var en ganske unik posisjon, med de opplevelsene hun hadde med seg fra USA, å havne på et mer nøytralt sted, som Norge.
Aktivisme som kostet
I 1960 reiste Reese på turné med foredraget «Rasehat og demokrati», som handlet om forholdene i USA.
– Hun tenker at om hun gir folk fakta, et annet perspektiv og forteller om situasjonen fra sitt ståsted, og gir dem informasjon de ikke har fra før, da kan folk endre mening.
Uten kostnader var det ikke. I sin egen selvbiografi konstaterer hun at hun er «fullstendig klar over» at det har påvirket hennes kunstneriske karriere.
– Utfordrende å forske på ulike minoritetsgrupper
Å forske på minoriteters historie kan være utfordrende i seg selv. Hva man har ansett som arkivverdig har endret seg gjennom tidene, og dermed kan det være store mangler når man skal undersøke minoriteters erfaringer i et historisk perspektiv.
– Det er for lite materiale om personer med minoritetsbakgrunn fra deres perspektiv.
– Eller for å si det på en annen måte: det materialet finner ikke veien til arkivene, sier Tisdel.
