- Dronning Margrethe avviser at foreldrene hadde nazisympatier - 05.11.2024
- Fordømmer angrep på hindutempel i Canada - 05.11.2024
- FN: Menneskesmuglere senket båt med vilje – minst 25 døde - 05.11.2024
Flere gir uttrykk for at mulighetene for flyktninger og asylsøkere til å få opphold i Norge bør være uendret sammenlignet med i dag. Over tid har andelen som mener det bør bli vanskeligere, blitt betydelig mindre, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB).
I undersøkelsen uttrykker flertallet (56 prosent) at de er fornøyd med det regelverket som gjelder for å få opphold i Norge og svarer at det bør være som det er i dag. Dette er en økning på 17 prosentpoeng siden 2002, og 3 prosentpoeng bare i løpet av det siste året.
– Det er gledelig at flere er positive til innvandrere. Jeg tror det blant annet handler om at flere ser at integreringspolitikken virker. Vi er i gang med et integreringsløft som skal få flere i jobb og utdanning, det håper jeg også vil bidra til positive holdninger til innvandrere, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) til NTB.
Han legger til at vi må bli bedre til å ta i bruk den kompetansen innvandrerne har.
– Det kan skape flere arbeidsplasser og være med på å styrke norsk arbeidsliv, sier Sanner.
I 2002 sa et knapt flertall (53 prosent) seg enige i at det burde bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, mens det i 2019 er 23 prosent som svarer dette. På den andre siden er det i år 14 prosent som mener at det bør bli lettere. Til tross for at det er en økning, utgjør det likevel et klart mindretall.
Vi er stort sett positive til innvandreres innsats i arbeidslivet. Oppslutningen om dette har vært stor siden 2002, med noen variasjoner fra år til år. I fjor er andelen som er enige, 76 prosent. Det er 4 prosentpoeng flere enn året før.
Fra 2018 til i år har andelen uenige gått opp med 4 prosentpoeng, mens andelen enige har gått ned med 5 prosentpoeng.
Andelen som sier seg enig i påstanden om at innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene, synker jevnt fra 41 prosent i 2002 til 24 prosent i fjor, mens andelen som er uenige stiger fra 43 prosent i 2002 til 59 prosent i 2019.