Foto: Eva Alnes Holte
Flyktningene ble ønsket varmt velkommen til en leilighet hvor det var nisser og julepynt i hver krik og krok, i trapper og vinduskarmer. Turid tente lys, kokte kaffe og snakket hyggelig med gjestene. I spisestuen hadde hun dekket et nydelig langbord. Her var det bare å forsyne seg av en rikholdig buffet.
Tåler ikke å se sild
– Norge har også vært i krig. Jeg ble født samme år som krigen startet og var fem år da den var over. Jeg husker godt at vi hadde lite og dårlig mat. Den dag i dag tåler jeg ikke å se sild, sier Turid. – Jeg vet også hvordan det er å være ensom i et fremmed land. Minnes hvor bortkommen jeg følte meg det året jeg jobbet på hotell i Paris. Det var ikke lett å klare seg på den lille fransken jeg hadde lært på skolen. Jeg vil ikke at flyktningene skal føle seg fremmede i Norge, sier hun.
Turid står på krava
Lærer flyktningene norsk
Frimo er blitt kjent med flyktningene gjennom jobben som frivillig lærer på muntlig norsk språktrening via Jobbsjansen-programmet, bydel Nordre Aker i samarbeid med EMINOL (Europeiske minoriteter online). Hun er også leder for Oslo-avdelingen av Landslaget for offentlige pensjonister.
De fleste lunsjgjestene hadde vært i underkant av ett år i Norge, men praten rundt bordet gikk likevel på norsk. Frimo fortalte om livet i hovedstaden i gamle dager og om hva hun syntes om integreringen av flyktninger.
– Jeg kranglet litt med politikerne i helgen. De skjønner ikke at vi er nødt til å åpne hjemmene våre dersom vi skal få til en skikkelig integrering. Flyktningene skal være velkomne hjem til oss. Trodde jo det var en selvfølge, men ikke alle politikerne var enige med meg og jeg ble egentlig litt forbauset over noen på venstre-siden, sier Turid Frimo. Hun liker en real diskusjon og hun har en skarp penn på vegne av pensjonistene når hun skriver innlegg i avisene. Tidligere har hun jobbet med lønnsforhandlinger og vi tror ikke hun var nådig overfor arbeidsgiversiden.
Takker Turid for jobben
– Turid er snill. Jeg vil takke henne for hun har hjulpet meg med å få jobb, sier Fahd Hassoun Trkmani (40) og gir henne en klem. Han er blant dem som har vært lengst i Norge. Nå skal han begynne å jobbe på et restaurantkjøkken på Stovner og gleder seg til det. Jobb var den beste julegaven han kunne få. Håpet er at den kan bli fast slik at datteren på 13 kan bo hos ham i Norge.
Turid Frimo har mange kontakter i restaurantbransjen. Hun ringte noen i nettverket sitt og fikk dem til å innkalle Trkmani til intervju.
– Jeg ga han mange instrukser på forhånd om hva han burde ha på seg, hva han burde si og sånt. Det gikk visst bra, konkluderer hun fornøyd.
Lunsjen er over og vi forlater spisebordet. Snart vanker det kaffe og julekaker, seks forskjellige slag. – Men jeg har bakt sju slag, altså, poengterer Frimo så ingen skal tro at hun jukser med juletradisjonene!
