Foto: Elvert Barnes
Oppmøtet var stort da IMDi presenterte sin rapport, det såkalte Integreringsbarometeret, om innvandreres holdning til innvandring og integrering 27. mai. IMDi har jevnlig kartlagt folkets syn på innvandring og integrering, men i år er aller første gang de spør innvandrerne selv.
Rapporten tar for seg innvandreres holdninger og synspunkter på tre hovedområder, for det første innvandring, integrering og mangfold, for det andre diskriminering, tilhørighet og tillit og for det tredje verdier og religion.
På flere områder skiller innvandrere seg fra majoritetsbefolkningen, som også er spurt i undersøkelsen, men det er også stor variasjon mellom innvandrergrupper. I den delen av rapporten som handler om verdier, hadde IMDi spurt om innvandreres holdninger til blant annet økonomisk og sosial likhet, religionsfrihet, ytringsfrihet og respekt for homofile.
Homofile mindre viktig
“Respekt for homofile” er den verdien som færrest innvandrere gir full oppslutning til. Her er det også størst forskjell mellom majorteten og de ulike minoritetene. Mens rundt 60 prosent av befolkningen generelt mener respekt for homofile er en svært viktig verdi, mener rundt 35 prosent av innvandrere fra Irak, Somalia og Pakistan det samme. I ytterkantene av skalaen finner vi Polen (24 prosent) og Sverige (cirka 80 prosent). Tar man imidlertid med dem som har svart at respekt for homofile er “ganske viktig”, ser bildet noe annerledes ut. Over halvparten av samtlige innvandrergrupper i undersøkelsen svarer at det er svært viktig eller ganske viktig.
Gitt den store forskjellen mellom majoriteten og minoritetene har IMDi sett nærmere på mulige årsaker. I rapporten konkluderer direktoratets analytikere med at verken utdanning eller botid har særlig betydning for holdningen til homofile. Variabelen som derimot har en meget sterk sammenheng med holdning til homofile, er grad av religiøsitet.
– Interessante funn om jødeskepsis
IMDi hadde invitert Vibeke Moe, forsker ved Holocaustsenteret, Sunniva Ørstavik, likestillingsombud og Linda Noor, leder av tenketanken Minotenk til å kommentere rapporten.
Vibeke Moe, som blant annet forsker på antisemitisme og holdninger til jøder i befolkningen, tok tak i rapportens funn når det gjelder skepsis til personer med religiøs tro. I tallmaterialet IMDi har samlet inn, er respondenter fra muslimske land markert mindre skeptisk til personer med jødisk tro enn befolkningen generelt.
– Dette er et overraskende funn, i og med at undersøkelser fra andre europeiske land har påvist større skepsis til jøder blant muslimer enn andre grupper. Men funnet må nok tolkes forsiktig. I spørsmålsformuleringen til IMDI knyttes det an til personenes tro. Dette kan ha hatt betydning for svarene. Respondentene fra muslimske land var opptatt av religionsfrihet som verdi. Uansett er dette et funn det vil være interessant å forske videre på, skriver hun i en epost til Utrop.
Ida Hjelde er seniorrådgiver i IMDis analyseseksjon og har arbeidet tett med den nye rapporten. Hun synes kommentaren fra Vibeke Moe er interessant. Hun undestreker imidlertid at man kan ikke kan vite om svarene ville vært annerledes dersom spørsmålet var formulert som “skeptisk til jøder” istedenfor “skeptisk til person med jødisk tro”.
– Det er noe det ville være interessant å se på i andre undersøkelser. Det som er vanskelig, er jo at vi ikke har noen sammenlignbare undersøkelser fra Norge, og vi kan derfor ikke vite om holdningene blant muslimer i Norge ligner på det vi ser fra undersøkelser om muslimer i andre europeiske land. Grunnen til at vi har formulert spørsmålet slik, er for å ha mest mulig likelydende formuleringer for de ulike religionene, for å kunne sammenligne. Dette er et spørsmål som har vært med i Integreringsbarometeret i flere år. Dette er ett av svært mange spørsmål i en undersøkelse om holdninger og erfaringer til en rekke temaer, og spørsmålene er ikke formulert spesielt med tanke på å fange anti-semittiske holdninger, men fordommer mot ulike grupper.
Optimistisk Alzaghari
Linda Alzaghari fra Minotenk velger å tolke funnene om skepsis mot jøder optimistisk.
– Norge er ikke nødvendigvis som andre vesteuropeiske land, der vi ser at muslimer ofte er mer skeptiske til jøder enn andre grupper. Norge er et relativt fredelig land med små sosiale og økonomiske forskjeller og barrierer. Her har religiøse og etniske grupper gode forutsetninger for å drive med dialog og ha kontakt på tvers, noe de rent faktisk også har gjort og hatt. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn er ett eksempel på dette. Den nylig gjennomførte “Fredens Ring” rundt synagogen et annet. Mer generelt tror jeg norske muslimer gjennom egne erfaringer har blitt bevisstgjort de utfordringene det innebærer å være en livssynsminoritet. Angrepene mot jøder i Europa har nok også fått mange til å tenke seg om, sier hun til Utrop.
Rapporten inneholder også andre tall som en kan tenke seg vil virke tankevekkende på mange. F eks er innvandrere tydelig mer optimistiske når det gjelder hvordan det går med integreringen enn befolkningen generelt. Samtidig rapporterer hele 60 prosent at de har blitt diskriminert det siste året. Og tallet er enda høyere for etterkommerne (barn av innvandrere).
Fra salen fikk IMDi spørsmål om hvorfor ingen representanter for minoritetene var invitert til å kommentere rapporten. Til dette svarte IMDis representant at de vil gjøre mer i fremtiden for å rette på denne skjevheten.
