Foto: Shutterstock
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
- HumanJul vil tilby en inkluderende feiring - 19.12.2024
22. november ble en merkedag i nederlandsk politikk.
Valgresultatet viser at Geert Wilders høyrepopulistiske parti PVV (Frihetspartiet) gikk fra fjerdeplass under forrige valg i 2021 til førsteplass med 23,6 prosent. Koalisjonen som består av partiet på venstreside, GroenLinks–PvdA, ble nest størst med 15,7 prosent. Regjeringspartiet VVD, Volkspartij voor Vrijheid en Democratie, gikk sterkt tilbake til 15,2 prosent. Nederlandsk-tyrkeren Dilan Yeşilgöz-Zegerius overtok roret etter at den nåværende statsministeren Mark Rutte, som gir seg etter valget.
Et parti med en partileder som tidligere har uttalt at han ville forby moskéer er altså blitt landets største, og forhandler NÅ om regjeringsmakt.
Videoer på sosiale medier viser en hoppende glad Wilders som feirer det som mange kunne fortone seg som en sjokkseier. I videoene kan man også høre Wilders komme med sine planer om VVD får regjeringsmakt:
– Vi skal slå ned på islamisme og stenge moskéene, sier han ifølge videoene.
I pressekonferansen i etterkant av valgseieren var også humøret på topp:
– Nederlenderne har talt og sagt at de har fått nok. Vi skal demme opp for asyltsunamien.
Fra småby til politisk figur
Så hvordan har man havnet her?
Høyrepopulisten Wilders er en slags selvmotsetning. Han ble født i småbyen Venlo i 1963, med nederlandsk far og en halvt indonesisk mor, som tilhører blandingsgruppen indo. Flesteparten av disse forlot Indonesia etter at landet erklærte sin uavhengighet i 1949.
Fra 1989 til 2004 var han medlem av det nå styrende VVD, før han gikk i mer høyreradikal retning, først som uavhengig representant, og så som eneste medlem i Frihetspartiet, som han stiftet i 2006.
For ham var vannskillet drapet på den kjente filmskaperen Theo van Gogh i 2004, som ble drept av en muslimsk fundamentalist med marokkansk opprinnelse. I årene etter har Wilders uttalt seg svært kritisk om islam, muslimer og innvandringen fra majoritetsmuslimske land.
Spesielt folk med marokkansk bakgrunn har fått gjennomgå av Wilders. Under valgkampen i år viste han til marokkanere i Nederland som “gruppen som begår mest kriminalitet”.
Nektet innreise i Storbritannia
Wilders har også gjort seg til talsmann for å begrense innvandringen og mot bygging av moskéer. I et intervju til The Guardian i 2008 uttalte Wilders at han hater islam, men ikke har noe imot muslimer.
I forbindelse med utgivelsen av den sterkt islamkritiske filmen Fitna i 2009, hvor Wilders hadde en sentral rolle, ble han også nektet innreise til Storbritannia grunnet anklager om hatytringer.
Wilders kraftige utfall mot islam og innvandring har også medført personlige kostnader. Siden 2004 har han levd med politibeskyttelse, i kjølvannet av drapene på ovennevnte Van Gogh og politikeren Pim Fortuyn.
Fortuyn var Nederlands første profilerte islam- og innvandringskritiske politiker på 90-tallet, og en slags forløper for Wilders. Hans drapsmann Volkert Van der Graaf sa under rettssaken at han drepte Fortuyn for å beskytte nederlandske muslimer mot forfølgelse, og mente Fortuyn brukte muslimer som skyteskive for å oppnå politisk makt.
Ytre høyre på offensiven
VG-kommentator Per Olav Ødegård viser til Wilders triumf som del av et større bilde, med et nytt giv for nasjonalkonservative og høyrepopulistiske krefter.
– Wilders sensasjonelle seier viser at innvandringsfiendtlige og EU-kritiske partier på ytre høyre fløy er på offensiven, bare vel et halvt år før flere hundre millioner europeere skal velge et nytt EU-parlament (…) Le Pen er i enda bedre posisjon enn noensinne til å vinne det neste franske presidentvalget. I Ungarn har forandringens vind allerede skapt det Orban kaller det illiberalt demokratiet. Alternativ for Tyskland (AfD) er i meningsmålinger blitt det nest største partiet, langt større enn noen av de tre regjeringspartiene. I Østerrike kan Frihetspartiet på ytre høyre fløy bli det største partiet i valget neste år, skriver han i VG.
Et politisk jordskjelv
Utrop snakker med Klassekampen-journalist Carline Tromp, som selv er halvt nederlandsk.
Tromp sier politiske kommentatorer prøver å finne ut hvorfor Wilders og Frihetspartiet gjorde et så godt valg.
– Ved flere anledninger, som i 2012 og 2017 ble PVV spådd høy oppslutning, uten at det skjedde. Uken før valget så det ut som om det nye sentrumsorienterte partiet Nieuw Sociaal Contract kom til å bli størst. Også VVD og det største sentrum-venstrepartiet GroenLinks–PvdA fikk gode tall. Så kom det en ny måling søndagen før valget, som viste at Wilders parti kom til å bli størst. Ingen hadde spådd dette, og mange så dette som et politisk jordskjelv.
Hun viser til at liberalerne VVD, som har ledet landet siden 2010 i ulike koalisjoner, falt nettopp grunnet asyl- og innvandring.
– VVD ville stramme inn, mens regjeringspartnerne motsatte seg. Mange nederlendere mener innvandringen totalt er for høy.
Valgkamp dominert av innvandring
Ifølge Tromp var årets valgkamp dominert av innvandring, særlig ikke-vestlig innvandring.
– Liberalerne ville markere seg som strenge på feltet, særlig på asylinnvandring. Nå lurer mange på om VVDs fokus faktisk hjalp Wilders sitt parti. I tillegg har ikke Wilders sittet i regjering noen gang, så han kan ikke lastes for problemene landet nå går igjennom. Wilders har også høy troverdighet blant egne velgere, fordi dette har alltid vært hans hjertesak.
– For mange nederlendere har innvandring, kombinert med fattigdom, vært et viktig tema under valgkampen. Også venstre- og sentrumsorienterte velgere har snakket om landets økonomiske problemer. Wilders er den eneste som knytter til disse to problemstillingene: At fattigdommen, boligmangelen og problemene i helsevesenet skyldes innvandringen. At nederlendere ikke kan betale strømregningen grunnet innvandringen.
Outsider som er blitt mildere
Wilders fikk også presentert seg selv i en mildere utgave, sier Tromp.
– Han ble outsideren “som man kunne snakke med”. Tidligere deltok han lite eller ikke i intervjuer eller debatter i det hele tatt. I år var han overalt på TV, i ulike debatter og “koseprogrammer”. Folk fikk se en annen Wilders, en rimelig og myk versjon, noe som appellerte til mange og skapte inntrykket av moderasjon. Frem til nå har oppfatningen vært at han er for ekstrem.
– Vil han kunne danne regjering?
– Jeg ser at det kan være mulig. Nieuw Sociaal Contract, som også ble rimelig stor, virker å ikke ha noe prinsipielt imot å gå i regjering med ham. Så har du et annet nytt parti, Boer Burger Beweging, som også er ivrige. Liberale VVD har sagt nei til å gå regjering, men at de kan bli et støtteparti. I så fall ville Wilders kunne danne en mindretallsregjering. Ellers kan VVD finne på å “svelge sine prinsipper”, og likevel gå inn i regjering, noe som har skjedd tidligere.
Asylstopp og riving av moskéer
– Hvilke internasjonale politiske signaler gir valget? Særlig sett fra EUs perspektiv, når det gjelder asylpakten og flyktninger som kommer gjennom Middelhavet?
– Wilders har sagt klart hva han vil gjøre om han og PVV får regjeringsmakt. Han er inspirert av Ungarn og Polen på asyl- og innvandringsfeltet. Han har gått inn for å innføre asylstopp. I tillegg vil han ut av EU, gjennom en folkeavstemning.
En annen ting Tromp peker på er om han kommer til å følge opp alle saker i valgprogrammet.
– Wilders snakker også om “remigrasjon”, eller “gjenvandring”, at ulike grupper oppfordres til å reise tilbake til opprinnelseslandet. Han har ment at dette spesielt burde gjelde innvandrergrupper som er høyt på kriminalitetsstatistikken. Han har også snakket om å rive ned moskéer. Her gjenstår det å se om han har blitt mer moderat. Wilders har i 20 år vært en ledende figur innom islamofobi-bevegelsen internasjonalt. Han har fremmet Eurabia-teorien, snakket om “demografisk krigføring” og at vi i “Vesten trenger en liberal jihad for å beskytte vestlige verdier”. Et aldri så lite paradoks, i og med at han ikke respekterer tros- og ytringsfriheten til muslimer.
Har endret retorikken
– Landet har i mange år hatt integreringsutfordringer med enkelte innvandrergrupper. Har hovedstrømspolitikere tatt dette på alvor?
– Jeg tenker dette har vært tilfelle de siste 10-20-årene, og da etter drapet på politikeren Pim Fortuyn i 2002. Alle har snakket om innvandring siden den gang.
Noe av det interessante er at Wilders har vært anti-innvandring hele tiden, men argumentasjonen har endret seg, sier Tromp.
– Først handlet det mye om integrering og islam, og kulturkollisjoner. I denne valgkampen har fokuset ikke vært på integrering, men mer på “innvandringen som kommer”. Om at de som kommer “tar fra oss det som er vårt”. Boliger, penger og jobber. Wilders har i år vært veldig opptatt på tall. Han mener Nederland er overfylt, har påstått at asylsøkere får fortrinnsrett når det gjelder tilgang til ledige boliger, og at de får goder sponset av staten.
Får også stemmer fra innvandrere
Retorikken har heller ikke skremt vekk stemmegivere med innvandrerbakgrunn fra å stemme på Wilders.
– I Nederland har man ikke gjort så mye forskning på stemmegivning blant innvandrere, men jeg har sett en del artikler om dette. Veldig mange av de som har bodd i landet i en eller to generasjoner tenker også som majoritetsnederlendere at det er for lite plass i landet. Så tenker noen også at de tingene Wilders har sagt om muslimer er tankegods han ikke har i dag, og han sier det nå “kun for å få oppmerksomhet”. Og at han sier mye riktig om økonomien.
Han har klart å gjøre fortellingen sin universell, tenker hun.
– Han har klart å få til et nytt narrativ. “Oss nederlendere” mot resten. At man ikke skal la folk utenfra bestemme.
Vil kunne bestemme over innvandringsfeltet
– Om Wilders ikke får danne regjering: Vil han likevel kunne påvirke nederlandsk innvandringspolitikk i mer restriktiv retning?
– Han har fått gjort dette i flere år, og det kommer han til å fortsette med. I de siste valgene har flere av hovedstrømspartiene nærmest kappkjørt om å være strengest på innvandring, særlig på asylinnvandringen, som egentlig er en liten del av hele innvandringsfeltet.
Også det nye sentrumspartiet og enkelte på venstresiden har begynt å ta opp arbeidsinnvandringen.
– I Nederland er dette den største innvandringen, og det som mange føler størst utfordringer knyttet til. Folk utsettes for sosial dumping, og bor i svært kummerlige forhold. Samtidig har VVD vært lite tilbøyelige til å snakke om denne innvandringen, eller snakke om begrensning, siden vi snakker om billig arbeidskraft. Asylinnvandringen fra Nord-Afrika er alltid en tilbakevendende tema på feltet.
