Foto: Faksimile, Accentures nettsider
- Når bedrifter i Norge får direktiver fra USA - 24.02.2025
- Derfor kom etikken i bakgrunnen da Drammen vedtok å bare ta imot ukrainere| Kim Ericsson - 17.03.2024
- Det vanskelige ID-papiret - 15.12.2016
Fredag den 7. februar meldte nyhetsbyrået Reuters om at det globale konsulent-, teknologi- og outsourcing-selskapet Accenture dropper sitt arbeid med mangfold og inkludering. Saken fikk stor internasjonal oppmerksomhet, blant annet i Financial Times der selskapets konsernsjef, Julie Sweet, ble sitert på at selskapets mål på inkluderingsområdet i all hovedsak var oppnådd, samt at de var nødt til å forholde seg til Trump-administrasjonens direktiv på dette feltet. Direktivet ble signert av den amerikanske presidenten den 20. januar.
Arbeid med inkludering er «ulovlig, umoralsk og diskriminerende»
Sweet skal, ifølge Reuters, ha delt nyheten med alle konsernets i underkant av 800 000 ansatte, fordelt på 52 land. Det gjorde hun via et notat der det blir klart at selskapet dropper målene for sitt arbeid med mangfold, vedtatt i 2017. I Financial Times-artikkelen, forklares også at Sweet, i et intervju postet på konsernets YouTube-kanal i 2020, snakket om viktigheten av den mangfoldig sammensatte arbeidsplassen. I det samme intervjuet lovet hun også å «holde ledere ansvarlige for å følge målene rundt sitt arbeid med mangfold». I en rapport publisert samme år, ble Sweet beskrevet som «en leder på mangfold og inkludering».
Nyheten om Accenture fikk også, den samme dagen, oppmerksomhet i norske medier, herunder i Dagens Næringsliv. Om følgene endringene vil få for konsernets arbeid lokalt, uttaler Silje Viggen Opsahl, markeds- og kommunikasjonsansvarlig for Accenture i Norge, til Dagens Næringsliv: «Vi gir ikke ut ytterligere opplysninger utover notatet fra Julie Sweet».
I samme artikkel i Dagens Næringsliv beskrives hvordan Accenture nå angivelig «følger i flere andre selskapers fotspor», herunder McDonald’s og Meta, begge med avdelinger i Norge.
Selskapets norske nettsider har per den 20. februar ikke spesifikke referanser til arbeid med mangfold og inkludering, slik de har hatt tidligere, ut over standardformuleringer om samhold og teamarbeid, men de amerikanske nettsidene har fortsatt en seksjon, «Everyone is welcome here», der arbeid med inkludering av ulike minoriteter, herunder lhbt-befolkningen, mennesker med funksjonsutfordringer og nasjonale minoriteter gjøres rede for.
10 dager senere, den 17. februar, bringer det prestisjetunge amerikanske forretningsmagasinet Forbes en mer utfyllende artikkel der det blir klart at oppunder 30 selskaper, som enten har amerikansk eierskap eller opererer i USA, har droppet sitt DEI-arbeid –‘Diversity, Equity and Inclusion’ – (mangfold, rettferdighet/likestilling og inkludering). Det har de besluttet på ulike tidspunkter i perioden fra juli 2024 og frem til i dag. Blant de rammede selskapene som også opererer i Norge er Coca Cola, John Deere, Deloitte, Disney, Google og Meta.
Trump-administrasjonens direktiv er i utgangspunktet rettet mot statlige initiativer som har til hensikt å verne om likestilling, inkludering, mangfold og miljø, men også virksomheter som «på kontraktbasis har tatt oppdrag for statlige instanser» og «selskaper som mottar statlig støtte» skal følge direktivet. Også universiteter og private selskaper som tilbyr eller kjøper tjenester som involverer arbeid for likestilling, inkludering, mangfold og miljø kan, ifølge direktivet, bli gjenstand for sanksjoner fra myndighetene i ulik grad. I direktivet forklares at motivasjonen bak endringene er at dagens ordninger med arbeid for inkludering er «ulovlige, umoralske og diskriminerende».
Må amerikanske selskaper i Norge følge direktivene?
Generelt er flertallet av de omkring 30 berørte, og mest kjente, selskapene nevnt i Forbes-artikkelen ikke statlige eller statlig finansierte, men velger likevel å droppe inkluderingsarbeid: «av hensyn til endringer i det politiske klimaet i USA», slik flere av dem, ifølge Financial Times, har forklart uavhengig av hverandre.
Så hva skjer i Norge når et selskap som opererer på norsk jord, men som har kontorer eller hovedkontorer i USA, får beskjed om å droppe arbeid med mangfold og inkludering på grunn av et direktiv utstedt av amerikanske myndigheter? Hvilke regler gjelder? Kan selskaper i Norge bli tvunget til å følge direktiver det samme selskapet er tvunget til å følge i andre land?
Utrop ga Accenture og McDonald’s i Norge anledning til å forsøke å svare
Accentures markeds- og kommunikasjonsansvarlig i Norge, Silje Viggen Opsahl fikk følgende spørsmål fra Utrop:
«Vi ser i Dagens Næringsliv at Accenture dropper globale mål om mangfold og likestilling. Kan du si noe om i hvilken grad hovedkontoret kan tvinge gjennom denne type sentiment i den norske delen av Accenture? Norge har jo relativt strenge lover rundt for eksempel beskyttelse mot diskriminering i arbeidslivet, og det lyder merkelig dersom det er slik at det amerikanske hovedkontoret, på ordre fra USAs president, også kan endre lover og regler for det norske arbeidsmarkedet. Hva mener du om dette?»
Til dette svarer Opsahl til Utrop:
– Vi kan ikke kommentere denne saken. For din referanse vil jeg gjerne avklare et par punkter. 1. Accenture er ikke et amerikansk selskap; vi er en global enhet registrert i Irland, uten hovedkvarter. 2. Vi vil fortsette å operere i samsvar med alle lokale lover.
Utrop-redaksjonen forsøker påfølgende å få kontakt med en rekke personer i ledelsen ved Accentures Oslo-kontorer, herunder Torbjørn Eik-Nes, Tonje Sandberg, Thea Trogstad, Inger Johansen, Roar Carlson, Mari Heibø-Bagheri, Anne Langerak, John Olav Syrrist, Eystein Haugaard, Thorbjørn Risan, Øystein Langerak og Oskar Hagland, hvorav ingen besvarer telefonoppkall i løpet av de tre dagene Utrop forsøker å få kontakt. Ved direkte SMS-henvendelse til leder for Accenture i Norge, Torbjørn Eik-Nes, deler han, på melding, en lenke til sin LinkedIn-post fra den 13. februar 2025. Her skrev han blant annet:
– Vi i Norge er stolte over å ha en kvinneandel på 47% og utrolige 44 ulike nasjonaliteter blant våre cirka tusen ansatte. Vi har mange nettverksgrupper som jobber fokusert med inkludering og mangfold, som for eksempel Women in Norway-nettverket, Pride-nettverket og Språkcafe, og disse skal vi selvsagt fortsette med. Vi skal også fortsette å markere viktige merkedager og høytider som kvinnedagen, Pride og Diwali, for å nevne noen. Og vi skal fortsatt rapportere på andel kvinnelige ansatte i Norge, lønnsanalyser som viser kjønnsforskjeller i lønn og andre tiltak for å fremme likestilling og som reflekterer våre verdier.
På konkrete spørsmål fra Utrop om respons på den amerikanske konsernsjefen Julie Sweets henvendelse til Accentures kontorer verden over om å droppe arbeid med mangfold og inkludering, kommenterer ikke verken Opsahl eller Eik-Nes. De svarer ikke at de ikke kan svare – de svarer ikke i det hele tatt.
Kommunikasjonssjef for McDonald’s i Norge, Kristina Johansen, fikk tilsvarende spørsmål, og ønsket via telefonsamtale å utdype:
– Vi i McDonald’s er en global merkevare, men vi opererer lokalt og har mye selvstendighet. Det gjelder også våre 14 franchisetagere i Norge som har et ulikt antall restauranter under seg. Jeg kan ikke uttale meg på vegne av hele McDonald’s, verken globalt eller ellers i Norden, men jeg kan uttale meg på vegne av McDonald’s i Norge.
– Men har McDonald’s i Norge fått tilsendt nye direktiver fra sine kontorer i USA slik det er rapportert om i en del medier?
– Vi fortsetter med det arbeidet vi har gjort i Norge rundt mangfold, likestilling og inkludering, og vi følger norske lover. Det har vi holdt på med i veldig mange år og fått priser for. For oss er mangfold kjempeviktig. For oss handler mangfold om mer enn kun kjønn og etnisitet. Majoriteten av ledergruppen vår er kvinner og vi er 90 forskjellige nasjonaliteter representert hos McDonald’s i Norge. Men så er vi også opptatt av mangfold på andre områder, for eksempel når det gjelder inkludering av ungdom som står utenfor arbeidslivet eller personer med utviklingshemming.
– Så dere har altså ikke fått beskjed om å stenge butikken hva dette arbeidet angår?
– Hvis du studerer nettsidene til McDonald’s sentralt i USA, ser du at de jobber mye med mangfold, der også. Vi fortsetter i hvert fall vårt arbeid i Norge. Og så får andre lands McDonald’s-kontorer svare for seg.
Utrop har sett bedriftsnettsidene til McDonald’s i USA, og de bringer i en tekst publisert den 6. januar i år, som Johansen nevner, mye informasjon om hvordan virksomheten arbeider med mangfold, og nevner også, et stykke ned på siden, at de etter grundige overveielser nå gjør justeringer i en del av sin praksis på området. Endringene beskrives av McDonald’s sentralt slik:
- Vi har besluttet å avslutte målsettingen om aspirerende representasjon og vil i stedet fokusere på å fortsette å integrere inkludering i våre daglige prosesser og operasjoner for å styrke vår virksomhet.
- Vi setter eksterne undersøkelser på pause for å fokusere på arbeidet vi gjør internt for å styrke virksomheten.
- Vi avslutter Supply Chain sitt Mutual Commitment to DEI-løfte til fordel for en mer integrert diskusjon med leverandører om inkludering i forhold til forretningsytelse.
- Vi endrer hvordan vi omtaler vårt mangfoldsteam, som nå vil bli kalt Global Inclusion Team. Denne navneendringen er mer passende for McDonald’s i lys av våre inkluderingsverdier og passer bedre med teamets arbeid.
– Men hvor mye frihet har McDonald’s i Norge til å ta egne initiativer, for eksempel til å jobbe med mangfold og inkludering, eller til å fremme egne statements om ting man ønsker å erklære at man står for?
– Avtalene er omfattende og jeg kan ikke redegjøre for alle detaljene i dem. Vi er for eksempel forpliktet til å selge McFries og Cheeseburger og de ikoniske produktene, men så har vi også egne produkter som er unike, lokale varianter for Norge, fordi vi må tilpasse oss samfunnet vi opererer i. Og så har vi også markert både Pride og kvinnedag hos McDonald’s i Norge, fordi vi gjør det vi mener er viktig hos oss, forteller kommunikasjonssjefen.
– Før du spør meg om andre ting, slår det meg at jeg setter pris på å få disse spørsmålene. Det er ikke så mange journalister som spør på denne måten, heller ikke etter at denne saken fikk mye oppmerksomhet i media, og jeg synes det er bra at dere prøver å gå til kilden her.
– Oppfattes det som kontroversielt at dere markerer Pride, eller har dere den friheten?
– Vi fortsetter i Norge med det samme arbeidet med mangfold, likestilling og integrering, og vi forholder oss til norske lover og regler. Vi arbeider ikke bare med dette for å ‘do the right thing’, men fordi vi opplever veldig sterkt at det at vi er en så mangfoldig sammensatt virksomhet gir en ekstra positiv dimensjon ved arbeidsmiljøet.
– Det er viktig å få frem at dette arbeidet også er bra for business! Har du ansatte som trives, vil du også få gjester som trives. Mangfold bidrar til å skape et arbeidsmiljø der folk kan være seg selv. Og her kommer mental helse inn, mange sliter med å få lov til å være seg selv. Vi har ansatte som forteller at «Det er så godt å komme på jobb, for da føler jeg at jeg kan være meg selv».
– Egentlig er dette en ganske trist ting å få høre, for det gir jo en indikasjon på at det ikke er alle steder man kan være seg selv, så vi har jo en utfordring her som samfunn. Arbeidet med mangfold er en del av McDonald’s DNA. Det er viktig for oss å speile våre gjester.
– Og jeg vil presisere at jeg setter stor pris på å bli kontaktet rundt dette temaet etter at begivenhetene i USA har fått mye oppmerksomhet i norske medier. Dette er et viktig tema for oss i McDonald’s i Norge.
Utrop har henvendt seg til McDonald’s’ hovedkontor i USA og Coca Cola i Norge med tilsvarende spørsmål omkring ringvirkningene av direktiver fra amerikanske myndigheter, men ikke fått svar.
Utrop har henvendt seg til en rekke norske jurister som arbeider med lovverk innen internasjonal handelsvirksomhet og franchise, men ingen har kunnet svare på hvilke lover som gjelder for praksis når et selskap som opererer i Norge mottar direktiver for arbeid med inkludering basert på et annet lands lover.
Se også Utrop-redaktør Majoran Vivekananthans kommentar til denne saken.
