- Eksepsjonell pianist med usedvanlig bakgrunn - 17.04.2008
- Manuela – en ærlig jurist - 21.02.2008
- Statistisk sett norsk - 01.02.2008
FN-bygningen i New York
Adams barn er hverandres
lemmer,
De er skapt av samme stoff.
Når skjebnen påfører ett lem smerte,
Forblir de andre ei i ro.
Evner du ikke å vise medynk med andres sorg,
Fortjener du ikke å bli kalt
menneske.
Dette er Sa`dis mest kjente dikt og står skrevet over inngangen til FN-bygningen i New York.
– Ved å lese Sa`di blir du kjent med den delen av iransk kultur som du kanskje ikke visste så mye om, dersom du er norsktalende, sier oversetter Nina Zandjani.
Sa`di tilhører verdenslitteraturen. Han er en av de aller største i Irans litteratur, forteller Zandjani og legger til; – Sa`di har blitt lest og undervist som skolebok i hele det persiske kulturområdet i mer enn 500 år. Et område som strekker seg fra India i øst til Balkan i vest. Verket har stor betydning for forståelsen av iransk så vel som muslimsk tankemåte sier oversetteren av verket Golestan.
Den store poetens gravsted i byen Shiraz i Iran.
Europeisk homosensur
I ungdommens vår næret jeg – slik det hender og slik du kjenner til – en dyp hengivenhet og et hemmelig kjærlighetsforhold til en vakker yngling. Hans strupe hadde en elskelig klang, og hans skikkelse var vakker som fullmånen som titter frem.
Kinnene hans får næring fra livets kilde,
Den som spiser kandisukker, stirrer på hans søte lepper.
Dette er ikke den eneste homoprosaen som er å finne fra S`adis Golestan. Du finner også prosa som omhandler kjærlighetsforhold mellom menn og unge gutter.
Verket er oversatt til svært mange språk. Vi har blant annet den første ufullstendige franske utgaven fra 1634. Den første latinske og tyske oversettelsen er fra 1654, mens Sullivan oversatte den til engelsk i 1774. I flere av de tidligere europeiske oversettelsene er verket sensurert. Alle forhold mellom menn og menn, og mellom menn og unge gutter er skrevet om til forhold mellom menn og kvinner.
– Persisk er et ”kjønnsnøytralt” språk. Det brukes samme ord for ham som for henne, dermed må du gjennom å lese teksten forstå om det handler om en kvinne eller en mann. Dette kommer jo tydelig fram i tekstene men ble altså sensurert av europeiske oversettere i tidligere tider, sier oversetter Nina Zandjani.
Valgte å være Sa`di tro
Zandjani ble kontaktet av Solum forlag og fikk en frist på seks måneder. Hun oversatte døgnet rundt, og brukte tre persiske, kommenterte utgaver i tillegg til en tysk og en engelsk utgave. Dessuten fikk hun god hjelp av sine iranske venninner som hun leste høyt sammen med.
– Jeg valgte å oversette betydningen fremfor å beholde rim og rytmemønster. Dette valget tok jeg for at det skal være mest mulig forståelig for norske lesere, men jeg valgte å beholde en del egennavn og noen typiske persiske ord, sier oversetteren entusiastisk og fortsetter;
– Persisk språk og kultur kommer tydelig fram i Sa`dis tekster. Du har f.eks satire som nesten alltid har vært brukt i Iran på persisk. Dette kommer bla. av at det som regel var hoffet som kunne stå for finansiering og forfattere var avhengig av kongenes gunst. Likevel kan vi lese hvordan Sa`di på en smidig måte både kritiserer kongen og opphøyer ham i et og samme verk.
Du må kunne lese mellom linjene når du leser persisk litteratur. Det er større litterær utfoldelse på persisk enn for eksempel på norsk. Sa`di bruker blomstrende formuleringer som vi i vårt nøkterne språk gjør i mindre grad.
Islam på sitt beste
Golestan, eller Rosehagen, ble forfattet av Sa`di på 1200-tallet. Det sies at Sa’di studerte i 30 år, reiste i 30 år og skrev de siste 30 årene av sitt liv. Han levde fra ca. 1210 – 1290. Dette var en turbulent tid i den iranske kulturhistorien.
Mosharref-al-din Mosaleha, er mer kjent som sjeik Sa´di fra Shiraz. Shiraz er en by i provinsen Fars/Pars i Iran. Sa’di var en bereist og belest mann. Han studerte i Bagdad. En høykulturby med datidens beste utdanningsmiljø i en tid da islam hadde en blomstringstid. Dette kombinert med at mongolenes angrep på Iran i 1219 førte til at Sa`di studerte og reiste i mange år. Sa’di ble omtalt som en mester i retorikk. Det sies at en mester i retorikk skal kunne behage, belære eller berøre.
– Dette behersker Sa`di definitivt, sier Nina Zandjani.
Livsfilosof
Sa’di er en livsfilosof. Hans Golestan er delt inn i åtte kapitler, altså liksom paradis.
Han begynner med å lovprise Gud, profeten og kongen. Og han avslutter med å takke kongen.
– Det gjør han trolig for å være trygg på å ha sin mesen, en som støttet ham økonomisk, sier oversetter Zandjani.
Ukjent i Norge, kjent for Wergeland
Den eneste nordmannen som gjennom historien beviselig har hatt et forhold til S`adi er Henrik Wergeland. Wergeland refererer til Golestan i sin På sykeleiet.
Han nevner byen Shiraz, som er Sa’dis fødeby i Iran, men staver den som Schiraz etter den tyske stavelsen for byen.
Dette kan indikere på at Henrik Wergeland har vært borti boken på tysk og at han var interessert i S`adis verk.
På folkemunne i Iran
I Sa`dis eget fødeland Iran siteres han daglig på persisk av alle slags folk.
Han har mange dikt, uttrykk og utsagn som brukes som visdomsord.
– Min absolutte favoritt som er et av S`adis mange dikt som er populære på folkemunne i Iran sier oversetter Nina Zandjani avslutningsvis;
– Litt på litt blir til mye, og dråpe på dråpe blir til en flod.
