Vi vet at en god del av disse barna kommer tilbake etter noen få måneder, eller kanskje etter ett år. Da blir de aller fleste av dem dessverre hengende etter i skoleløpet og i andre sosiale sammenhenger.
Det kan på sikt svekke deres muligheter på arbeidsmarkedet. Mange ungdommer med minoritetsbakgrunn opplever det som vanskelig å få jobb i utgangspunktet. Lengre opphold i utlandet kan gjøre det enda vanskeligere. Skolen og frivillige organisasjoner må forsterke sin innsats. Ett tiltak kan være å ansette en skolekontakt. Den bør ha som ansvar å forsterke kontakten mellom skolen og hjemmet og forebygge ureglementert fravær.
Vi må samtidig se på årsakene til at noen foreldre velger å sende barna sine til skoler i utlandet.
Noen foreldre mener at norsk skole ikke er inkluderende og faglig god nok. De opplever at skolen ikke tar dem på alvor. Et eksempel er KRL-faget. Dette faget har vært undervist i norsk skole i 10 år.
I alle disse årene har foreldre med minoritetsbakgrunn hevdet at faget var brudd på menneskerettighetene. Ansvarlige myndigheter tviholdt på at dét ikke var tilfelle inntil staten tapte saken i Strasbourg. Dette viser at majoriteten lytter lite til minoritetene også i skolesammenheng.
I saker som angår minoriteter trekker mange lettvinte konklusjoner og er vilkårlige med faktagrunnlaget. Aftensier f eks på lederplass 24. september: ”det er en ulovlig handling når foreldre sørger for at deres barn ikke går på skolen…”. Dette er selvsagt feil. Det er undervisningsplikt i Norge, ikke skoleplikt, og foreldre kan etter dialog og avtale med skolen, undervise barna hjemme. Dersom foreldrene sørger for at barna får undervisningen de har krav på, oppfyller de lovens krav. De fleste barn som går på skoler i utlandet går på de beste skolene foreldrene finner. Det er misvisende når Aften og andre skriver at barna går på ”militærskoler” i Pakistan. Begrepet gir et inntrykk av at barna får militærundervisning. Det er selvsagt feil. Det dreier seg om privatskoler drevet av militæret. De utdanner leger, advokater, finsansfolk og ingeniører på lik linje med andre privatskoler i verden. Aftenmå bestrebe seg på å gi sine lesere korrekt og presis informasjon.
Jeg vil igjen understreke at jeg ikke forsvarer at barna går på skole i utlandet istedenfor på skole i Norge, men jeg mener at vi må være presise i bruken av fakta. Denne type upresise omtale og presentasjon av saker gjør det vanskeligere for oss å drive holdningsarbeid i minoritetsmiljøene.
