Jeg er født og oppvokst på Furuset i Oslo. Se for deg Furuset T-banestasjon og Furuset Senter som ”sentrum”. De ligger så å si oppå hverandre. Med utgangspunkt i dette ”sentrum” kan en tegne en sirkel. Innenfor sirkelen er det nesten bare boligblokker. Utenfor sirkelen er husene og villaene. De fleste såkalte ”utlendingene” bor innenfor, i boligblokkene, mens utenfor, i husene og villaene, bor hvite nordmenn. Dette er ikke harde fakta, men det inntrykket jeg har. Furuset er delt.
Men, selv om Furuset er delt, går jo alle barna på skolen sammen, tenker du kanskje. Dessverre er det ikke slik jeg husker det. Det er Gran skole, som etter hvert har blitt kjent for litt forskjellig, og det er Furuset skole.
Gran er både barne- og ungdomsskole, Furuset er en ren barneskole. Jeg gikk på Furuset Skole, og på mitt trinn var det nesten bare hvite unger. Og det var ingenting i veien med det, ikke for min del i hvert fall. Det var først da jeg begynte på ungdomsskolen, på Gran, jeg fant ut at det faktisk var mange mørke unger på Furuset. I klassen min da var det fire hvite elever. Alle de andre hvite elevene var i de to andre klassene på trinnet. Hvorfor det ble slik har jeg alltid lurt på.
Vi hadde ungdomsklubb. Der pleide vi å henge på kveldene, spille biljard, bordtennins, playstation eller bare sitte og se på tv. ”Alle” kom dit. De voksne som jobbet der var flinke, og ikke minst kule. De visste hva vi ungdommer drev med. De visste hvem som var på vei til å falle ut, og kunne gjøre noe for å hjelpe.
Dessverre ble ungdomklubben nedlagt. Bydelen måtte spare penger. Politiposten ble også nedlagt. De som skulle bli brukere av ungdomsklubben etter oss fikk ingen tilbud. Noen av dem begynte å røyke hasj. Andre peilet seg inn på den kriminelle løpebanen.
Nå sitter du kanskje og tenker at det ikke er så godt å vokse opp på Furuset. Men der tar du feil. Furuset er bra for barn, med store grøntområder og fotball på løkka. Det tar fem minutter å gå til skogen, men det er kanskje ikke så mange ungdommer opptatt av. Et mindretall havner på skråplanet, men dét er ikke spesielt for Furuset; det skjer over hele Oslo, over hele landet.
Når ungdomsklubben blir lagt ned, og ungdommen ikke har noe annet tilbud enn å spille fotball, er det ikke mer å forvente. Kjedsomheten kan føre ungdom ut på eventyr de ikke aner konsekvensene av.
Men jeg kan informere at det er ikke bare gjengmedlemmer og andre kriminelle på Furuset. Flere av de jeg vokste opp sammen med har gjort det godt. En har blitt byggingeniør, en pilot og flere går på universitet eller høyskole i Norge og andre europeiske land. Jeg ville aldri ha ønsket meg en oppvekst noen andre steder enn på Furuset i Oslo.
