- Norsk helt seilte med mannskap fra alle folkeslag - 26.07.2018
- Den tyrkiske Nobelprisvinneren besøkte Oslo - 07.06.2017
- En dråpe midnatt – en familiebiografi - 25.04.2017
“RUMI”, komponert av Javid Afsari Rad, vinner av KORK-prisen for nyskapende musikalsk bidrag, er en hyllest til filosofen, poeten og sufilæreren Mevlana Jallal-ud-din Rumi.
– Han har tatt med seg kremen av musikere, hvisker en ukjent meg i øret.
Kulturkirken Jacob fylles av skjerfkledde mennesker
Javid Afsari Rad har tatt med seg 5 strykere; Odd Hannisdal og Elisabeth Lie (fiolin), Gro Løvdahl (bratsj), Cardas Emery (cello), Marius Flatby (bass) og 5 persiske musikere; Pejman Hadadi og Behnam Samani (tombak/daf), Shahram Gholami (oud), Fardin Lahourpour (ney) og Salar Aghili (vokal). Sammen skal de formidle Rumis filosofi til et småfrossent publikum. De fleste har knyttet sammen begynnelsen og enden av skjerfene et sted midt i mellom, mens noen har kastet en del over høyre, en annen del over venstre skulder – som om tilværelsens spørsmål er svar nok i seg selv. Mitt henger åpent rundt halsen.
Kjærlighetens religion ”mazhh ab-i’ishk”, vestliggjort new age og «lett-islam», er noen av merkelappene sufismen har fått. Likevel har Pave Johannes uttalt: ”I den katolske verdens navn bøyer jeg meg i respekt for Rumis minne”, Gandhi viste til hovedverket Masnavi når han snakket om fred og berømte kunstnere og filosofer har blitt inspirert av Rumis universelle språk. Når man beveger seg inn i et rom med gjenklang av Rumis språk i toner, blir merkelapper overflødige.
Det er ild i tonen fra fløyten ney, ikke vind.
Mennesket som ikke har ilden fra ney, eksisterer ikke.
(Rumi, gjendiktet av Finn Thiesen og Erling Kittelsen ”Fra vinhus og moské” Solum Forlag)
Fardin Lahourpour puster liv i en fløyte. Lydene fra den trafikkerte Hausmannsgata forsvinner i suset av vind og vaiende siv. Salar Aghilis klare stemme virvler inn i øregangene. Det minner om lokking, jodling, lengselsrop og dansende snøfnugg. Javid Afsari Rad, som har bodd i Norge i over 20 år spiller santor, nasjonalinstrumentet i Iran. Instrumentet, som går under navnet ”hakkebrett”, minner om innsiden av et piano, men spilles med to stikker.
Tankene går til en teppeknyter som binder sammen farger. Mellomrommene fylles med diktopplesning av folkesangeren Sondre Bratland. Rumis tanker smelter sammen med toner og ”Hyrdenes tilbedelse” av Eilif Petersen (1880) som en fredfylt kulisse. Musikerne er opplyst av vekselvis rødmende og blåkalde lys. Noen kvartaler unna haster folk ut og inn av butikker til harper og englesang mens budskapet har blitt toneløst.
Rumi vokste opp i Balkh, i et område som i vesten er mest kjent for opiumdyrking, taliban, – og bokhandleren. Mange har funnet veien til krypten under kirken denne kvelden for å få vite mer om den fascinerende poeten som har påvirket så mange.
Erling Kittelsen, lyriker, forfatter, dramatiker og gjendikter forteller om Rumis oppvekst i et sagnomsust område preget av andaluciske tilstander. Faren var en bereist mann som hadde besøkt både Bagdad og Samarkand før mongolenes invasjon satte stopper for harmonien. Flukten endte med en stilling som islamlærer i Konya i Tyrkia. Det var her dervisjen Shams fra Tabriz kom rekende med en rørfløyte under armen, et bønneteppe over skulderen og endret Rumis liv over natta.
Jeg sitter på første rad og forestiller meg at Shams må ha vært en karismatisk person, for ideene hans fikk åpenbart Rumis føtter til å feste seg dypt i jorda mens hodet svevet opp mot skyene. I dette enorme mellomrommet oppsto fortellinger, fabler og poesi som skaper gjenkjennelse hos den som lytter.
”Lærer-elev forhold er noe eget, – for det handler om å vekke evner hos en som vil bli vekket”, sier Kittelsen og legger til ”Det er en sult som søker sin like i leseren.”
Elevens dyrking av Shams ble for mye for den vise som forsvant, – lik den berømte ånden. Mariann Enge i Aftenposten har skrevet at Kittelsens forfatterskap kan sies å være preget av en ”demonstrativt inkluderende holdning”. Jeg trekker parallell til det persiske kjærlighetsbudskapet samtidig som jeg fascineres av tanken på forestillingen om den fredfylte sufien som samfunnsrefser. – Unescos hyllest av Rumi er en kommentar til verdenssituasjonen, bekrefter Kittelsen på undringen jeg fremsetter.
Forfatter og oversetter Ahmad Taheri forteller at hovedverket ”Mesnavi” består av 35.000 dikt samlet inn av tilhengere. – Ikke kompliserte historier, men fortellinger som verserte blant vanlige folk, sier han og leser opp noen. Publikum humrer. Jeg minnes tyrkiske Hodjahistorier.
”Menneskene er som andunger som søker seg til havet,” forklarer Taheri.
Sufien og det småfrosne publikummet møtes i uttrykket ”et hav å øse av”.
Pejman Hadadi og Behnam Samani er i ferd med å heve taket i kirkerommet. Trommene taler til hjertet med dype dunk. En vannkrukke trukket med hud skaper vekselvis nye, uvante bilder eller gjør kjente bilder nye. Jeg lytter til regndråpene mot brønntaket, klaprende hover og hører føttene til en barbeint gutt, i fullt sprang til skolen for å slippe en smekk over fingrene fra læreren. Santoren og ouden knyttet seg mot det jordiske, vokalen svevet, strykerne spant tråder mellom jord og himmel. Publikum ventet ekteskap mellom himmel og jord, kanskje en bitteliten dråpe av ”zât”, guds vesen.
– Er det pause? Publikum blir stående i villrede.
Da de persiske tonene hadde varmet opp sitt publikum – og påbegynt en dialog – var konserten slutt. Stor applaus og musikerne vendte tilbake for et da capo, men valgte å senke taket. Roen overtok for ekstasen.
Det var synd, for det er godt å se folk velte ut av kirken i vintermørket, rusa på musikk.
Fakta
UNESCO
FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur hedrer Rumi på 800 årsdagen for hans fødsel med Rumi-året som startet 30.september.
RIKSSCENEN
Riksscenen er et ferskt kulturtilbud for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans som flytter inn i Schous Kulturbryggeri i 2009
KULTURKIRKEN JACOB:
Kulturkirken Jakob har sitt navn etter St. Jakob, Jesu apostel, forfatteren av Jakobs brev, alle pilegrimers, sjøfareres og andre reisendes skytshelgen. Hans grav ligger under katedralen i Santiago de Compostela nord-vest i Spania.
RUMI (Mevlana Jallal-ud-din Rumi 1202-1273)
Hovedverk: Masnawi-yi ma’nawi. Grunnlegger av Mevlini-ordenen, de dansende dervisjer. En av verdens mest leste poeter.
SUFISME
Mystikken innen islam. Ordet kommer fra latin og gresk og er en betegnelse på tankeretninger som søker en umiddelbar opplevelse av det guddommelige. Påvirket av indisk og gresk filosofi. Ordet sufi har flere forklaringer, blant annet ” ashab al suffa” fellesskapet på verandaen.
Kilder:
http://www.forskning.no/Artikler/2006/februar/1141128934.34/artikkel_print
http://www.helping.no/sufi.htm
http://www.kkv.no/asp/hoved.asp?show=jakob&details=jakob_historie
