– Etter at filmen ble fremvist møtte imamen Daayie Abdullah, som er homofil imam, Basim Ghozlan som er forstander i Det islamske Forbundet. De er ikke enige, men det viktigste er at de møtes og kommer i dialog, sier filmregissøren.
– Hvordan var premieren?
– Fantastisk, media var veldig interessert ikke bare i filmen, men også temaet den handlet om. Jeg har bare fått positive tilbakemeldinger fra seerne som var fra mange forskjellige grupper, forteller hun.
– Tror du filmen kommer til å åpne opp for homofile muslimer?
– Det håper jeg, det er viktig at mennesker lever med sin verdighet og at de kan være seg selv. Mange unge lever med sterke psykiske lidelser for de er redde for å være seg selv. Vi må ikke glemme at vi lever i et globalt samfunn og må respektere og vise hverandre kjærlighet, mener hun.
– Hva er fremtidsplanene dine?
– Jeg har flere filmprosjekter på gang og skriver for tiden manuskript til en film. Og kanskje kommer det en versjon av «Gender me!» med kvinner, sier hun.
Heftig debatt
Dagsavisen arrangerte etter premieren et møte mellom Imam Abdullah og Basim Ghozlan, forstander i Det Islamske Forbundet, der de diskuterte sine ulike syn på homofili i islam. Også flere homofile muslimer deltok.
Basim Ghozlan sier han tolker Koranen slik at all homofil praksis er forbudt. – Homofil praksis er forbudt i islam fordi to menn ikke kan gifte seg. Koranen sier at all seksuell omgang utenfor ekteskapet er forbudt, sier han ifølge Dagsavisen.
I forrige uke uttalte lederen for Islamsk Råd Norge, Senaid Kobilica, ifølge Aftenposten at om homofile muslimer finnes i Norge, kan de telles på én hånd. Basim Ghozlan støtter Kobilica i at homofile muslimer trolig er få.
Imam Abdullah mener grunnen til at de homofile muslimene ikke møter opp i moskeene og forteller lederne om sin legning er at de ikke tør. – De har opplevd å bli truet og derfor møter de ikke opp. Det betyr ikke at de ikke finnes, sier han til Dagsavisen.
– Jeg er åpen for å skifte mening, om jeg blir overbevist av en lærd som kan vise meg argumentene i Koranen. Men så langt er jeg langt fra overbevist, sier Basim Ghozlan.
Imam Abdullah mener han har en større faglig bredde enn lærde som kun har en teologisk utdanning.
– Tolkning av Koranen må gjøres av personer med kjennskap til sitt samfunn. Koranen omtaler homoseksualitet. I tillegg sier den at alle skal ha en partner, men den presiserer ikke at partneren må være av motsatt kjønn. Koranen skal gjelde for alle mennesker til alle tider. Verden har endret seg, og på samme måte må islam utvikle seg i takt med tiden, mener Abdullah.
Informativ premiere
I regi av institusjonen Fritt Ord ble dokumentarfilmen «Gender Me!» vist på Vika kino 14. januar. Filmen handler om homofile muslimer. Kronprinsesse Mette-Marit var til stede på arrangementet, ifølge nettstedet blikk.no.
Nefise Özkal Lorentzen har i «Gender Me!» samlet historiene til homofile menn med muslimsk bakgrunn, hovedsaklig homofile flyktninger i Norge og dragartister i Istanbul. Vi møter også en av de aller første åpne homofile imamene, Daayie Abdullah, som bor i Washington. Flere av filmens karakterer var til stede under arrangementet.
Walid al Kubaisi, forfatter og skribent, geleidet publikum gjennom programmet og gikk også gjennom historiebøkenes og litteraturens islam. Han viste til hvordan homofili, også den homofile kjærligheten, var godtatt i mye større grad i tidlig islam.
Før og etter filmen var det også musikkinnslag ved Hege Rimstad og Naama al Ward, som er en kjent irakisk sanger og skuespiller og styremedlem i Skeiv verden.
Etter filmens skildring av de fem homofile mennenes historie, holdt imam Abdullah et foredrag om homofili og islam og fortalte samtidig sin egen historie.
Å være eller ikke være
– Jeg kom ut med legningen min nemlig fordi jeg ikke lenger ønsket å ødelegge noen andres liv, sier Kaltham Alexander Lie.
Av Victoria Uwonkunda
Han er opprinnelig fra Irak, men fant ut at han måtte flykte for å redde sitt eget liv etter en serie med tortur og misbruk i hjemlandet. Hans synd var at han var homofil i et muslimsk land.
Like fordomsfull?
Norge var ikke akkurat som Lie hadde forventet seg. Han gikk rundt og lurte på om han hadde valgt et land som var like fordomsfullt og urettferdig mot homofile som sitt hjemland.
– Like etter at jeg hadde kommet til Norge, satt jeg og så på fjernsyn. Et innslag om en far som hadde nektet sønnen sin arven fordi sønnen var homofil rammet meg skikkelig, og da tenkte jeg at kanskje hadde jeg valgt feil land, sier Lie.
For til Norge hadde han flyttet fordi han håpet og ønsket å være seg selv, hvor ingen skulle kunne bestemme over hvilke valg han skulle ta.
Ønsker ikke å ødelegge et annet menneskets liv
I Irak ble Lie tvangsgiftet med en kvinne som han levde med i 2 år.
– Jeg var gift i 2 år. Vi bodde sammen, sov i samme seng men klarte aldri å fullføre den seksuelle delen av ekteskapet, fordi jeg ikke ønsket å ødelegge et annet menneskets liv, forteller Lie.
Ikke svarthvitt
En annen som medvirker i filmen med sin legning er Mansour Saberi, som opprinnelig kommer fra Iran.
Saberi mener det er viktig å gi mennesker, særlig unge mennesker et forum hvor de kan være seg selv og leve det livet de ønsker seg.
– Å være med i filmen var en ypperlig anledning for meg til å bidra med noe positivt om et tema som er tabubelagt i enkelte miljøer, sier Saberi
– Å kunne gi disse ungdommene et håp og vise dem at verden ikke lenger er svarthvit. Islam og koranen trenger ikke bare å bli tolket på én måte, utdyper han videre.
Mens Lie ikke har kontakt med sin familie i Irak, har Saberi et godt og nært forhold til sin egen familie i Iran.
Positive tilbakemeldinger
Begge to medgir at kun positive tilbakemeldinger så langt har nådd dem, både etter at de kom ut av skapet og etter at filmen ble vist.
