Boken «Islamisten. Hvorfor jeg ble med i Storbritannias radikale islamistbevegelse, hva jeg opplevde innenfor bevegelsen og hvorfor jeg forlot den» av britiske Ed Husain ble lansert i Norge i mars. Forfatteren har en fortid som islamist i England. Boken er en selvbiografi der vi får følge Husain helt fra barndommen, gjennom en opprørsk ungdomstid, og frem til en ansvarlig voksen.
Gjennom hans fortelling får vi et innblikk i hvorfor han havner blant radikale muslimske organisasjoner i England, men ikke minst også hvorfor han tar seg ut av den radikale islamske tenkningen.
Nylig var Husain på et dialogmøte om hat på Litteraturhuset. Tilstede var blant andre kronprins Haakon.
Husains bok er viktig også for oss i Norge for at vi skal få en bedre forståelse for hvor forskjellige retninger islam tar. Vi får med andre ord en sårt tiltrengt nyansering av bildet av muslimer som er blitt skapt i norsk offentlighet. Husain argumenterer for at de fleste muslimer har en åndelig form for islam som preger deres liv. Bare en liten gruppe muslimer er radikale islamister. Men det betyr ikke at denne gruppen skal ignoreres.
Tradisjon og radikalisme
Ed Husains familie har røtter i Bangladesh. Familien var opptatt av åndelig islam, som Husain beskriver som sterkt fokusert på enkeltpersonens forhold til Gud. Foreldrene hans tilhørte en moské hvor islam ikke ble sett på som politisk relevant. Da Husain begynte på en gutteskole som tenåring, kom han i kontakt med en medelev som var med i en organisasjon preget av politisk islam. Vennen var også medlem av Øst-London moskeen som Husains foreldre hadde forbudt ham å gå til.
Det er ingen plass for ikke-muslimer.
Ed Husain (forfatter) om islamistgruppen Hizb ut Tahrir
De var kritiske til en politisk form for islam. Likevel ble Husain med i organisasjonen i det skjulte. Herfra begynner hans aktive deltakelse i en radikal islamsk organisasjon kalt Young Muslims Organisation (YMO). Husain forklarer hvordan han blir indoktrinert i politisk islam gjennom studiegrupper og han blir motivert til å rekruttere flere unge muslimer til organisasjonen.
Islamsk stat
Men det er flere radikale islamske organisasjoner som sloss om å rekruttere unge muslimer. En gruppe kalt Hizb ut Tahrir klarer å overbevise Husain om å bli med. Denne organisasjonen opererer med en filosofi om en egen islamsk stat som regjerer over resten av verden. Det er ingen plass for kufar, som betyr ikke-muslimer, og som ifølge gruppen er mindre verdt enn muslimer. Husain er svært aktiv her og klarer å få et større bønnerom for muslimer på sin videregående skole.
Han forsømmer studiene og konsentrerer seg om arbeidet i gruppen. Husains foreldre får vite om hans deltakelse i de radikale gruppene, og han ender med å flytte hjemmefra. Senere klarer han og organisasjonen å overtale foreldrene til å la ham flytte tilbake. Likevel er foreldrene sterkt imot hans deltakelse i radikale islamske grupper.
Kunnskap frigjør
Vendepunktet i Husains liv kommer da en kristen, afrikansk gutt blir drept i en slosskamp med en muslimsk gutt på Husains skole. Husain tror det skyldes indoktrinering av Hizb ut Tahrir, og trekker seg derfor etterhvert ut. Han begynner på universitetet og studerer historie. Jo mer kunnskap han får, desto større forståelse får han for hvor gal filosofien til de radikale islamske organisasjonene er. Sakte men sikkert slipper de radikale ideene taket og til slutt bryter han helt med de radikale islamstene. Foreldrene er glade, men hans gamle venner kaller ham forræder.
Husain skaffer seg jobb i en bank, men føler ikke seg tilfreds i den nye jobben og reiser til Syria for å lære seg arabisk og få bedre forståelse av islam. Her møter han en mer liberal form for islam som han føler er fraværende i hans krets i England. Han blir imponert og blir tiltrukket av en åndelig islam slik hans foreldre alltid hadde vært. Husain får også mulighet til å jobbe i Saudi-Arabia hvor han møter en mye strengere form for islam som blant annet diskriminerer afrikanske muslimer og ser ned på alle muslimer som er født utenfor landet.
Kritikk av staten
Vel tilbake i England bestemmer Husain seg for å kjempe mot de radikale islamske organisasjonenesom han føler har de britiske myndigheters velsignelse til i å fortsette å indoktrinere unge muslimer i ytringsfrihetens navn. Husain er frustrert og starter sammen med andre eks-islamister tenketanken Quilliam Fondation, som skal bekjempe ekstremistbevegelser innen islam.
Husain gir i boken en lettfattelig innføring i ulike former for islam. Ved å dele sin livserfaring klarer han også å gi et innblikk i hvordan de radikale islamske gruppene rekrutterer unge muslimer til sine organisasjoner. Husain er opptatt av at folk skal være integrert i majoritetsbefolkningen og ikke lage sine egne samfunn i storsamfunnet. Integrering krever innsats fra både majoritets- og minoritetsbefolkningen, er hans budskap.
