Hennes foreldre dro fra Pakistan til Norge tidlig på 1970-tallet.
– Jeg forlot min bestemors fang da jeg var fire år gammel, sier Tina Shagufta Munir Kornmo. Hun kom til et land hvor alt var annerledes og hvor hun allerede hadde helt andre kulturelle erfaringer enn de norske barna:
– Å forstå den norske folkesjela kommer ikke av seg selv. Det er mange unge som ikke vet hvordan en gjennomsnitts etnisk nordmann lever. Det er mange barnesanger de ikke har sunget, og mange folkeeventyr de ikke har hørt eller forstått, sier hun.
Har seg selv å takke
Hun synes mange etnisk norske er for lite stolte av sin kultur og at dette hindrer integreringen. I boken Norsk norsk med undertittelen Mine, dine eller våre verdier, skriver hun: “Når mennesker kommer til Norge med sine egne, stolte tradisjoner og møter etnisk norske som har en lunken holdning til norske tradisjoner og mener at det norske ikke er så viktig eller noe å ta vare på, og at det eksotiske er mer spennende, da har man seg selv å takke hvis innvandrerne ikke finner det så attraktivt å integrere seg i noe som nordmenn forkaster.”
Den kalde vinden
Tina Shagufta Munir Kornmo husker 70-tallet som en tid med mye humor, glede, sterke farger og latter. Så kom “en konservativ, kald vind snikende, nesten uten at noen reagerte”.
– Plutselig var fredelige Norge blitt en kamparena for ulike verdier – dine, mine, men sjelden våre, skriver hun.
Hun retter også kritikk mot den naiviteten hun mener preger og forsinker integreringsarbeidet:
– Myndighetene velger de minst endringsvillige miljøene, de religiøse, når de henvender seg til minoritetene, sier hun og har lite til overs for myndighetenes samarbeid med imamer. Ifølge forfatteren bidrar det til at moderne muslimer ikke blir sett og hørt, sier hun i en e-post til Utrop.
Balansegangen
Tina Shagufta Munir Kornmo måtte tidlig lære seg å balansere mellom to kulturer.
“Det var en ensom tilværelse, skriver hun.
“Jeg visste at hvis mine foreldre fordømte mine planer, ville storfamilien og det norsk-pakistanske miljøet rundt oss støtte dem, ikke meg”.
Hun måtte kjempe for sin selvstendighet, men klarte etter hvert å få foreldrene til å forstå hva som var riktig for henne. Foreldrene valgte å lytte til datteren sin. I dag er Munir Kornmo kirurg, samfunnsdebattant, politiker og forfatter.
I Norsk nok deler hun erfaringer fra sin oppvekst i to kulturer. Hun lurte ofte på hvor hun stod i det norske samfunnet:
“Er jeg bra nok, er jeg norsk nok, hva forventes av meg hjemme, på skolen, på arbeidsplassen og i det sosiale liv?”
Små integreringsgrep
Det er ofte små grep som skal til for å inkludere, mener hun. Naboskap, venneforeldre og lærere kan påvirke mye.
– Det hviler et tungt ansvar på befolkningen om å inkludere nye mennesker i lokalsamfunnet. Sivilsamfunnet må være kulturambassadører og de som kommer må være villige til å lære og å tilpasse seg, sier Kornmo.
