Et stykke om enkeltmennesket og storpolitikken

I stykket Krenket, som går i disse dager på Nationaltheatret, har hovedkarakteren Amir Kapoor et komplisert forhold til islam, og et forakt overfor sin muslimske arv og hans jødiske kolleger.

– Hans mors fordommer mot jøder. Hans amerikanske samboers nesegruse beundring for islamsk estetikk. Alt henger sammen med de store hendelsene, skriver forfatter Nazneen Khan-Østrem i en anmeldelse på Nationaltheatrets hjemmeside.

Frustrasjon til gjenkjennelse

Stykket handler også om virkeligheten som mange møter i virkeligheten når det gjelder valg av muslimsk identitetsprosess.

– Ayad Akhtars stykke går ikke bare rett til kjernen av internasjonale politiske spørsmål, men også nært inn på enkeltmenneskets syn på seg selv, der muslimske menn, og kvinner, blir tvunget til å se seg selv i speilet hver dag og avgjøre hvilken versjon av islam de skal omfavne denne bestemte dagen, eller om de skal i det hele tatt fronte en muslimsk identitet. For valget får konsekvenser. Ikke tro noe annet. Ikke for et øyeblikk. Denne refleksjonen skjer i Oslo, London, Stockholm, Paris, Berlin, New York – alle steder hvor muslimsk diaspora befinner seg.

Forfatteren kjenner seg igjen i røttene til hovedpersonens raseri og frustrasjon.

– Jeg kjenner det igjen så altfor godt. Det kan gå begge veier. Men jeg var heldig og vokste opp i et hjem fylt med kritisk tankegods preget av kunnskap om internasjonal politikk og religion, som sikret at jeg ikke foraktet min muslimske arv og i stedet kunne dekonstruere nyhetsbildet. Når noen satte likhetstegn mellom islam og terror, så jeg i stedet komplisert geopolitikk.

Hentet inspirasjon fra eget liv

Assad Siddique spiller rollefiguren Amir i stykket, og henter inspirasjon fra sitt eget liv. Etter en kort karriere som programleder i som 13-åring, «måtte» han velge
et tryggere yrke, og ble den første flerkulturelle eiendomsmegleren i Norge.

– Jeg ville ikke være «pakistaneren», jeg ville ikke bli satt i en bås. Jeg vil ikke alltid spille gangsteren, sier han til Aftenposten.

Siddique vokste opp i Askim, men flyttet til Kampen i Oslo som 11-åring. Det ble et sjokk. Fra at alle kjente alle og ytterdører der nøkkelen sto i, havnet han i et miljø der alle forventet at han skulle henge med de andre pakistanerne.

– Jeg ville ikke det. Jeg sto på utsiden, både av det norske og det pakistanske miljøet. Og all motstanden jeg møtte…Det gjorde meg sterkere, sier Siddique til Aftenposten.