Foto: Claudio Castello
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Filmen hadde mandag 20 juni som engangspremiere på Cinemateket, og Utrop fikk på forhånd snakke med Wollebekk foran første visning.
20-åringen sier hovedgrunnen til at han lagde en film utifra et såpass ømfintlig tema er at dette er en tematikk folk i hverken Norge eller Vesten vet nok om
– Såvidt jeg vet er dette første gang det lages en film i Norge om konflikten mellom disse to retningene i islam. Jeg har lært masse gjennom både research- og filmingsfasen, og synes folk her hjemme trenger å lære mer om konflikten.
Gjenspeiling
I handlingen møter vi Jamal, en ung flyktning som flytter til Norge med faren etter en tragisk hendelse utløst av en religiøs/politisk konflikt i Irak. På et asylmottak møter han Ayan, som blir hans bestevenn. Jamals far reagerer på vennskapet og gir Jamal forbud i å være med Ayan. Gutta forstår ikke helt hvorfor, men etterhvert skjønner de at deres foreldre er muslimer fra to forskjellige sekter. Likevel trosser de deres foreldre til de er gamle nok til å bestemme selv hvem de skal velge ut som venner. Vennskapet blir testet gang på gang.
– Konflikten i hjemlandet påvirker guttenes livssituasjon, selv som flyktninger i Norge. Jeg tror dette kan gjenspeile virkeligheten til mange unge flyktninger, påpeker Wollebekk.
Ikke-dømmende
For å sette seg virkelig inn i handlingen har Wollebekk snakket med norsk-irakiske flyktninger som har opplevd konflikten på kroppen.
– Å lage en så virkelighetsnær film er veldig vanskelig. Og derfor er det viktig å gjøre god forhåndsresearch. Her må man snakke med folk og samle erfaringer, istedenfor å bare sitte hjemme og sjekke ut blogger eller Wikipedia.
Hvordan har reaksjonene vært sålangt, spesielt i forhold til temavalg?
– Folk synes fortellingen er svært relevant og ikke-dømmende. Her har det vært viktig å ta for seg temaet slik at ingen kan føle seg tråkket på tærne.
Tror du de fleste, uansett etnisk bakgrunn, vil kjenne seg igjen i handlingen?
– Jeg har ihvertfall prøvet mitt beste med å gjøre karakterne og tematikken så universell som mulig, slik at alle som en gang har flyktet hit fra krig og politisk utrygghet skal kunne relatere til filmen.
Skal få folk til å tenke
Wollebekk synes det er greit at de som går og ser “Blod eller Vann” gjør seg opp en egen mening og tolker filmen subjektivt. Likevel ønsker han óg at filmen skal gi rom til ettertanke.
– Vi ser at religiøs fanatisme mellom ulike retninger i én og samme religion er rot til konflikt, ikke bare i enkelte muslimske land, men også i den kritstne verden. Vi trenger ikke å komme oss lengre enn til Nord-Irland for å kunne se den samme tendensen.
Han håper filmen inspirerer til økt toleranse.
– Her er det viktig først av alt å ikke avfeie situasjonen. Så må folk innse hvor lite man tjener på å ta livet av hverandre når man egentlig tror på den samme guden, avrunder han.
