- Kampsport bidrar til kvinnefrigjøring - 03.11.2016
- Tren kampsport! - 20.06.2016
- Hvorfor må vi ta imam-kritikken i media? - 06.05.2016
Hun har forsket på hvordan norskfaget virker i dagens flerkulturelle samfunn. Sylvi Penne, som er førsteamanuensis i norsk ved Høgskolen i Oslo, har forsket på hva elevene på ungdomstrinnet husket best fra undervisningen.
Forskeren fulgte ulike klasser der flertallet er minoritetsspråklige i to år og intervjuet dem rett før eksamen om hva de husket best fra undervisningen. Det viste seg at elevene hadde festet seg særlig ved Bjørnstjerne Bjørnsons “Synnøve Solbakken”, Amalie Skrams “Karens jul” og Alexander Kiellands “Karen”.
– Fortellingene om Bjørnsons Synnøve Solbakken og Ibsens Nora i ”Et dukkehjem” kan minne om moderne filmer fra Bollywood og Hollywood, sier Penne. ¨
I ”Et dukkehjem” forlater Nora den tradisjonelle felleskulturen for å livnære sin individualitet.
Den typiske Bollywood-filmen har det samme grunnleggende plottet som Synnøve Solbakken. Det handler om kollektivistisk kultur og den skjøre starten på den individuelle kjærligheten, påpeker forskeren.
Individualitet
– Ungdommene identifiserer seg ikke med karakterene, men gjenkjenner situasjoner, og det engasjerer dem, forteller Penne.
Fortellingene demonstrerer overgangen fra en kollektivt tenkende kultur til en mer individualistisk kultur. Synnøve Solbakken deler denne tematikken med blant annet “Amtmannens døtre” av Amalie Skram.
Begge bøkene forteller om unge som bryter med tradisjonen, hvor foreldrene velger ektefelle for dem, og gifter seg i stedet med den de vil ha. Slikt sett ryddet begge bøkene vei for den europeiske moderniteten.
Men fordi handlingen i Synnøve Solbakken er lagt til et bondemiljø, er den blitt sett på som en nasjonalromantisk, nesten nasjonalistisk roman.
– Amtmannens døtre derimot foregår i embetsmannsmiljø og blir i stedet oppfattet som en tendensroman og en kritikk av arrangert ekteskap, påpeker Penne.
– I stykket ”Et dukkehjem” må karakteren Nora finne ut av det å forlate den tradisjonelle felleskulturen for å livnære sin individualitet, sier Penne.
I motsetning til dette har du Synnøve Solbakken som velger å forsvare det arrangerte ekteskapet.
Relaterer
– Det er morsomt at elvene blir engasjert og fatter interesse. Det handler om mennesker som må konfrontere etiske dilemma, noe som angår alle mennesker, mener hun.
Noen av elevene trekker frem den strenge oppdragelsen av Torbjørn og arrangerte ekteskap i Synnøve Solbakken. Historien er som tatt ut av en Bollywood-produksjon. Mens det for de norske elevene er et møte med det fremmede, ikke med det nære, så er Torbjørn og Synnøves hverdag gjenkjennelig for mange minoritetsspråklige elever i dag.
Opprinnelig publisert i Utrops papirutgave november 2013.