Foto: Claudio Castello
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Lørdag 27. november holdt det ukrainske kosakkrockgruppa Haydamaky konsert på Cosmopolite i en av de kaldeste Oslokvelder undertegnede kan huske på lenge. Uten at det nødvendigvis så ut til affisere frontmann og vokalist Ivan Leno noe særlig, i det han tok imot Utrops utsendte til et kort intervju på backstagen noen timer før konserten. Glattbarbert og muskuløs virker han nesten som en slags vennskapelig slåsskjempe.
– Haydamaky handler om å være rebelsk, kompromissløs, sterk og kampvillig. Rett og slett å være en du ikke kan kødde med, slik de gamle kosakkene var i sin tid.
Rytterfolket
Kosakkene, en slavisk folkegruppe som har holdt til i områder i dagens Russland, Ukraina og Polen siden 1300-tallet, hørte tradisjonelt hjemme på steppene nord for Svartehavet. Under gullalderen på 16- og 1700-tallet var de en anerkjent og fryktet samfunnklasse av krigere, ryttere og frie bønder på et tidspunkt da livegenskap og slaveri fortsatt eksisterte i store deler av Europa. Selve ordet kosakk kommer fra det tyrkisk “kazak” som betyr “eventyrer” eller “fri mann”.
– Frihetstradisjonen og de store åpne slettene inspirerte våre forfedre til å lage diktningen og musikken som vi i dag viderefører i et moderne format, sier Leno.
Mer moro enn politikk
Ukraina ble selvstendig i 1991, samme år som Haydamaky så dagens lys, da under navnet Kaktus. Utover tiåret eksperimente bandet med vestliginspirerte sjangre som rock og punk, og har også i tidligere verk latt seg inspirere av det afrokaribiske i ska´en og reggaen.
– På slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet fikk vi en kunstnerisk oppsving i rockesjangeren i det gamle Sovjet. Mye av dette var undergrunnsbasert og ukjent for Vesten, men var det eneste vi hjemme i Ukraina kunne relatere til før vi bygde et internasjonalt nettverk og vokste videre som gruppe.
– Var det også politisk bevisste musikere, i en tid hvor de store endringsprosessene i øst tok til?
– Vi i Haydamaky var ennå litt for unge til å bli engasjerte i sånt. Først i de harde årene etter selvstendigheten har vi blitt mer bevisste på det som skjedde på den tiden, og som ennå preger ukrainerne.
Kulturell korsvei
Ifølge Leno har Ukrainas beliggenhet, mellom vest og øst, mellom mektige vestlige kulturnasjoner og Russland, vært både en velsignelse og forbannelse.
– Vi ukrainere har alltid vært under en eller annen fremmed makts kulturpåvirkning eller innflytelse, det være seg mongoler, russere, polakker eller vikinger.
Han tror at dette fortsatt henger igjen i deres mentalitet, og at denne opprørskheten og frihetstrangen kommer frem i ukrainsk kunst, litteratur og musikk.
– For selv om vi for første gang på veldig lenge er vi herrer i eget hus så er det fortsatt vanskelig å unngå å bli påvirket av både det vestlige og av den store naboen i øst. Russerne liker alltids å få, men sjeldent å gi noe tilbake, sier han med et smil.
Barskt Norge
Førsteinntrykket av Oslo og Norge, er ifølge bandet en “blanding av barskhet og høyteknologi”.
– En kan jo se at dette er rikt land, men samtidig virker naturen og været røfft og vilt, og det krever nok sin mann å bo her når det er såpass kaldt og det blir mørkt så tidlig på denne tiden av året. På flere måter minner det meg om de flate og vindfulle steppene hjemme, sier Leno.
Som håpet nordmenn fikk smaken på Haydamakys kosakkrock.
