Når psykisk helse er tabu

– Psykiske plager er et tabubelagt tema i innvandrermiljøer, spesielt blant folk med opprinnelse fra en del land i Asia og Afrika, sier Bernadette Nirmal Kumar. Hun er lege og direktør ved Nasjonal Kompetanseenhet for Minoritetshelse (NAKMI).

 

Mange innvandrere kommer fra land som har knapt med kvalifiserte fagfolk. Folk fra disse landene har derfor ofte svært lite kunnskap om psykiske lidelser. Problemet blir oversett, bortforklart eller ikke identifisert.

 

– Oppfatningen har vært at enten er du sinnssyk eller normal. Folk glemmer helt at spekteret imellom er bredt. Men det er viktig å presisere at ikke alle har dømmende holdninger til dette, sier Kumar.

 

– For oss er det viktig å være varsom og bruke tid på å normalisere teamet for å skape en god forståelse og dialog om dette, sier Kumar.

 

Hun mener det er viktig at helsevesenet forstår kulturen i folks opprinnelsesland om det skal kunne yte god hjelp. Det gjelder for helsevesenet å bevisstgjøre folk på hva som kjennetegner psykiske sykdommer, som ikke alltid er umiddelbart synlige på personen det gjelder.

 

Kumar forteller at det for mange er veldig privat og dramatisk gå inn i sitt eget sinn, og i tillegg dele det med andre folk.

 

 – Det er et krevende prosjekt som trenger tid, sier Kumar.

 

Hun ønsker seg flere trygge plattformer der folk kan fortelle om problemene sin. Det er viktig at folk føler at de kan stole på at det forteller holdes fortrolig. Kumar ser for seg mindre grupper for samtaler om små og store problemer. Det er også viktig at folk med autoritet og troverdighet tør å snakke om sine opplevelser, mener hun. 

 

– Kjell Magne Bondevik, tidligere statsminister fra KrF, fikk selv depresjoner. Hans åpenhet om problemet gjorde at folk fikk større aksept for psykiske lidelser.

 

 – Det finnes fremdeles myter om psykiske lidelser i Norge, både blant minoriteter og etnisk norske, bekrefter Fakhra Salimi, leder for MiRA-ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn.

 

Hun mener folk er redd for å bli oppfattet som unormal, gal eller upålitelig. Det kan også være frykt for å bli umyndiggjort.

 

– Tidligere fungerte storfamilien som støtteapparat, særlig for kvinner, sier Salimi. 

Hun mener dette mønsteret har endret seg på grunn av migrasjonen.

Oppfatningen har vært at enten er du sinnsyk eller normal. Folk glemmer helt at spekteret imellom er bredt.

 

– Vi jobber med å spre informasjon blant minoriteter, og vi sidestiller psykisk helse med fysisk helse. Det bidrar til å normalisere psykiske problemer, samtidig som kvinnene ser sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse.
 

Mira Ressurssenter tar imot kvinner som har traumer fra krig og overgrep.

– Men vi jobber også i grupper og med individuelle samtaler om tvangsekteskap og vold i nære relasjoner, forteller Salimi.

 

Det er alltid er en terapeut som leder disse samtalene, men damene støtter også hverandre ved å dele sine erfaringer.

 

– Mange kvinner tror at de er alene om å oppleve psykiske plager. Gruppesamtaler viser dem at det ikke er tilfellet.

Utløsende årsak til depresjon kan være langvarig fysisk sykdom.

 

– Mange situasjoner kan utløse psykiske plager. Motgang og nye situasjoner er typiske eksempler, forteller Emine Kale, pyskologspesialist og stipendiat hos NAKMI.

 

 

Ikke alle får samme reaksjoner på nye omgivelser, noen tåler mer enn andre. Det er en kombinasjon av nettverk, familie og om vi har flere buffere.

 

– Familie kan fungere som en god støtte i møte vanskelige utfordinger, forteller Kale.

 

Det er i praksis vanskelig å trekke et skarpt skille mellom fysisk og psykisk sykdom. De to henger sammen og påvirker hverandre.

 

– Det er et samspill hele tiden, det en tenker og føler påvirker kroppen, sier Kale

 

– Ulike innvandrergrupper forholder seg forskjellig til psykisk helse, sier Kale.

 

Flyktninger har ofte store traumer og er en utsatt gruppe.

 

Kale mener all type aktivitet er viktig for å unngå depresjon.