– Kulturen er problemet, ikke islam

Brobygger: Mustafa Akyol (f. 1972) ønsker seg mer forståelse mellom islam og Vesten
Foto: TheWhitePath.com
De fleste negative trekk som i dag knyttes til islam, er levninger fra middelalderen eller radikale nytolkninger og utgjør ikke en del av kjernen i religionen, mener journalist og forfatter Mustafa Akyol (bildet). 

Kjønnslemlestelse, kjønnssegregering, steining, æresdrap. Religionen islam har etter hvert fått flere negative og til dels grusomme tradisjoner knyttet til seg. Men alt dette er eksempler på tradisjoner som stammer fra den generelle kulturen i Midtøsten, Nord-Afrika eller andre steder der islam har fått gjennomslag. Denne typen tradisjoner ble ofte overtatt av de muslimske arabere fra andre folkeslag muslimene kom i kontakt med eller ble videreført fra før-islamsk tid, hevder den tyrkiske journalisten og redaktøren Mustafa Akyol som i disse dager kommer ut med boka “Islam without Extremes – A Muslim Case for Liberty”.

Tittelen på boka, som på norsk kan oversettes til “Islam uten ekstremisme – et muslimsk forsvar for frihet”, henviser til det Akyol ser på som islams store uutnyttede potensial for å skape sin egen form for demokrati og liberalisme.

Menn og kvinner sammen
– Under min pilegrimsreise til Mekka slo det meg at da jeg skulle gå rundt Kabaen, gikk menn og kvinner sammen. Her var det ingen kjønnssegregering. Da jeg senere befant meg i Mekka sentrum og skulle ta meg en matbit på Burger King, måtte jeg derimot bestille og spise i manneavdelingen av restauranten. Forklaringen er at pilegrimstradisjonen stammer fra islams tidlige periode, mens kjønnssegregeringen er noe Saudi-Arabia har innført etterpå, sa han i et foredrag nylig, der han forteller om den nye boka.

Akyol er klar på at det finnes flere sider ved islamsk lære som er vanskelige å forene med vestlige demokratiske idealer slik islam tolkes av mange islamske lærde i dag. Men dette er ikke noe bevis for at islam ikke kan finne sin egen vei til et liberalt demokrati.

Faksimile av omslaget til Akyols siste bok.
Foto : TheWhitePath.com

Moderne islam
– På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var det en lang rekke liberale, muslimske tenkere og statsmenn som gjorde et omfattende arbeid for å modernisere islam. Etter første verdenskrig ble store deler av den arabiske og muslimske verden kolonisert av Vesten, og en fikk dermed en anti-vestlig stemning i mange muslimske land. Utover på 1900-tallet overtok sekulære diktatorer makten i flere muslimske land. Undertrykkingen disse diktatorene gjennomførte overfor fromme muslimer, kombinert med anti-vestlig ideologi, beredte grunnen for islamismen, som har vært en viktig ideologisk retning i store deler av 1900-tallet, sier han.

Tyrkia var et viktig unntak i så måte, mener han. Landet ble aldri kolonisert og var det første muslimsk-dominerte landet til å innføre demokrati. Den tyrkiske erfaringen har vist at fromme muslimer og deres bevegelser og partier kan innlemmes i demokratiet.

– Den arabiske våren er et tegn på at muslimer ønsker demokrati, og de nytolkningene som ble gjort i det jeg vil kalle islams “liberale tidsalder”, nemlig perioden før første verdenskrig, viser at det er fullt mulig for islam å fornye seg, og at religionens kjerne slett ikke er iboende udemokratisk eller illiberal, sier han.

Fakta:
Mustafa Akyol (f. 1972) er journalist, kommentator og forfatter og bor i Istanbul. Han skriver en spalte i den tyrkiske engelskspråklige avisen Hurriyet Daily News, og en fast spalte i den tyrkiskspråklige avisen Star. Han er kjent som en liberal forsvarer av den islamske tro og en forkjemper for forsoning mellom den muslimske verden og Vesten.

Han har skrevet artikler for en lang rekke engelskspråklige aviser og blader, blant annet Foreign Affairs, The Wall Street Journal, International Herald Tribune, Newsweek og IslamOnline.

Akyol var lenge kjent som en varm tilhenger av teorien om “intelligent design”, som går ut på at livet på jorda ikke har oppstått gjennom naturlig utvalg alene, men at det har vært en planlagt prosess. Teorien ses i enkelte sterkt religiøse muslimske og kristne miljøer som et alternativ til evolusjonsteorien. I den senere tid har han imidlertid gått over til å anerkjenne evolusjon som et “faktum”, men han avviser en rent materialistisk forståelse av evolusjon, “blottet for mening”.

Kilder: thewhitepath.com, Wikipedia