Et lite stykke Balkan i Norge

– Egentlig ikke. Enhver som kommer hit og blir en del av oss ser vi på som en annen evangerværing. Festivalen finnes fortsatt etter alle disse årene også fordi det finnes en genuin interesse blant folk her, og de som kommer hit hver sommer.

Gir presitisje

I årene festivalen har eksistert har flere sterke navn stått på plakaten. Verdensmusikeren Boban Markovic og hans brassorkester spilte her for to år siden. Til sammenligning har han spilt for titusener tilskuere i et tredvetallsland (bl. a i USA) og under Sziget-festivalen for ti år siden måtte rockestjernene Oasis pent vente en halvtime ekstra etter deres ekstranummer. Styve mener helt klart at det å ha slike trekkplastre gjør sitt til at Evangers sammenlagte folketall øker dobbelt i løpet av festivalhelgen.

– Vi har hatt flaks ved å kunne få tak i så store verdensmusikkartister, som vi har kunnet kontakte og invitere igjen. Og når vi har hatt så store balkanartister på programmet så sier det seg selv at vi ønsker å beholde et høyt nivå i tiden fremover.

“Vestlandsk” mangfoldighet

– Flesteparten av publikumsgåerne er folk med bakgrunn fra området eller andre balkaninteresserte nordmenn i nærområdene, særlig Voss og Bergensfolk. Så er det noen som kommer fra Oslo, andre byer i Norge, samt Sverige og forskjellige land, svarer han på spørsmålet om hvor mangfoldig festivalpublikummet er.

Miksen på programmet er også veldig viktig.

– Vi er opptatt at dette skal oppleves som inkluderende. Ikke som en ren serbisk, makedonsk eller bulgarsk fest, understreker han.

Krabater i sving

Inne på scenen forbereder kveldens aktør Erdogan Orkestar seg med lydsjekk. En gjeng småunger beveger seg lystige til brassbandmusikken. Styve mener dette også er en læringprosess for de minste.