Foto: Tore Sætre
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
I 2019 satt byrådet i Oslo ned et uavhengig kommunalt utvalg for å gå gjennom dagens tros- og livssynspolitikk og i dag ble rapporten «Tro det eller ei. Fremtidens tros- og livssynspolitikk i Oslo» overlevert til byrådet.
– Utvalget fikk et omfattende mandat som tok utgangspunkt i grunnleggende menneskerettigheter som trosfrihet og ytringsfrihet. Vi ba utvalget komme med forslag til en helhetlig tros- og livssynspolitikk, som ivaretar alle Oslos innbyggere, sikrer likebehandling og Oslo som en livssynsåpen by, sier byråd med ansvar for kirke og trossamfunn Rina Mariann Hansen.
Fremmer livssynsåpen by
Utvalget har kommet med en rekke anbefalinger som vil bidra til at Oslo blir en livssynsåpen by i praksis. Behov for bedre kompetanse, koordinering og tilrettelegging trekkes frem som forbedringspunkter.
Utvalget foreslår blant annet at gamle Deichmann gjøres til «Tros- og livssynssamfunnenes hus» og at gudstjenester og tilsvarende markeringer som i dag gjennomføres i skoletiden avholdes etter skoletid.
I tillegg skal kommunen ansetter en tros- og livssynskoordinator og at beredskapsarbeid og tilrettelegging for betjening i sykehjem organiseres på nye måter slik at alle innbyggere, uavhengig av tros- eller livssynstilhørighet sikres en likeverdig og helhetlig behandling.
– Vi har hatt gode diskusjoner i utvalget. Særlig har vi vært opptatt av hvordan det mangfoldige Oslo også må gjenspeiles i tros- og livssynspolitikken. Oslo er den byen i Norge med flest tros- og livssynstilhørigheter, og samtidig kommunen med størst andel innbyggere uten noe slikt medlemskap, sier utvalgsleder Trond Bakkevig.
Anbefaler beredskapsutvalg
Utvalget anbefaler at Oslo kommune oppretter et beredskapsutvalg bestående av de tros- og livssynssamfunn som ønsker å være med.
– Gjennom arbeidet har vi sett at tilrettelegging for utøvelse og samarbeid med tros- og livssynssamfunn ikke har vært bra nok. Det er også tydelig at dagens politikk og praksis i mange tilfeller er basert på en forståelse av at Den norske kirke er majoritetsreligionen, og hvor man ikke tar inn over seg det mangfoldet vi har her i byen. Vi ønsker ikke mindre av Den norske kirke, men mer av mangfoldet. Nå håper jeg at initiativet byens politikere har tatt ved å nedsette dette utvalget, følges opp fremover, sier utvalgsleder Trond Bakkevig.
Byrådslederen ser frem til å lese utvalgets vurderinger og forslag og benyttet samtidig anledningen til å takke alle tros- og livssynssamfunn i Oslo for innsatsen de siste månedene under korona-krisen.
– Vi har sett det tydelig de siste månedene. Vi sleit med å nå ut til noen av innbyggerne våre. Tros- og livssynssamfunnene ble vår bro til dem og de delte informasjon fra kommunen med den største selvfølgelighet. Tros- og livssynssamfunn har bidratt svært godt til å begrense smitten, sier Johansen.
Hvem er i utvalget?
- Trond Bakkevig (leder), tidl. prost i Vestre Aker menighet, ledet flere utvalg knyttet til endring av forhold mellom stat og kirke.
- Ingrid Rosendorf Joys (nestleder), generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.
- Djamel Selhi, daglig leder i Det Islamske forbundet (Rabita) og styremedlem i Muslimsk Dialog Nettverk.
- Trond Enger, generalsekretær i Human-Etisk Forbund.
- Ingvill Thorson Plesner, forsker ved HL-senteret, har skrevet flere fagbøker om tros- og livssynspolitikk.
- Omar Gilani, prosjektleder for Samarbeid for inkluderende dialog i Oslo kommune.
- Sumeet Singh Patpatia, grunnlegger og leder av Unge Sikher og Turbandagen.
- Lene Mürer, tidligere direktør i Gravferdsetaten i Oslo kommune.
