Foto: Benedicte Frostad
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Språkingeniør Benedicte Frostad tok selv bildet av utstillingsvinduet med en blackamoor-statuett, og uttrykte sin skuffelse overfor Utrop i forkant.
– Jeg håper dette ikke er en trend vi vil se i flere butikker i Oslo i sommer, sier hun.
Blackamoor er en europeisk kunststil fra tidlig moderne periode som skildrer svært stiliserte skikkelser, vanligvis afrikanske menn, og noen ganger også andre ikke-europeiske folkeslag, gjerne i underordnet eller eksotisert form.
Skrev til butikken
Frostad skrev til butikken, og først etter noen dager kom det svar fra butikken.
– Jeg vet ikke om de kjenner konteksten rundt blackamoors og den enorme reaksjonen verden over da italienske Vogue og Dolce & Gabbana brukte slike gjenstander i 2011 og 2012.
Hun håper at innspillet kan skape en diskusjon om en omstridt kunstnerisk stil.
– Jeg tror dette vil kunne forhindre flere slike utstillingsvinduer med rasistiske undertoner i Oslo. Jeg vet at dette er en liten sak og kun en butikk, men det hadde vært så fint om Oslofolk ikke hadde måttet utsettes for slikt.
– Hører hjemme i museum
Leder i Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen, mener en slik stilistisk tradisjon ikke har noen naturlig plass lenger, og hører mer hjemme i museumsutstillinger.
– Slike skulpturer viser hvordan svarte har blitt objektivisert på ulike vis gjennom århundreder. Blackamoor er en tradisjon som redusere personer med afrikansk bakgrunn til estetiske objekter, og stammer åpenbart fra en tid da afrikanere ble ansatt som underlegne. Tradisjonen bærer stadig med seg assosiasjoner fra den tiden, sier han til Utrop.
– Vil kunder kjenne seg igjen i dette?
– Selv om folk ikke nødvendigvis vil orke å gå inn i butikken og klage på det, tror jeg nok at flere som går forbi reagerer.
Fjernet statuetten
Linn Hanevold, butikkleder i Bislett blomsterbutikk, sier til Utrop at man fjernet statuetten etter å ha vært i kontakt med Frostad.
– Vi i blomsterbutikken snakket med henne etterhvert, og forklarte at det tok noen dager før vi fikk lest Facebook-meldingen hennes. Hun forklarte oss om det som skjedde med Vogue for noen år tilbake, og etter nøye vurdering tok vi bort statuetten umiddelbart.
Har mye å lære
Hanevold mener Bislett blomsterbutikk ikke under noen omstendigheter vil fremme rasisme.
– Fra vår side regner vi dette som en misforståelse. Vi stilte ut figuren i god tro om at dette var fin og fargerik kunst, ikke en stereotyp fremstilling av svarte mennesker.
Hanevold har selv jobbet i India og sett liknende figurer av indiske kvinner, gjort av lokale kunstnere.
– Igjen presiserer jeg at ville fremme noe som var fargerikt og positivt. Vi i blomsterbutikken tar til oss denne opplevelsen som viktig læring. Vi i Norge har mye å lære av andre kulturer, og hva de ser på som akseptable fremstillinger.
