Foto: Scanstockphoto
- Fra Nicaragua til barnevernspedagogikk - 14.06.2015
- – I’m nobody - 06.01.2015
- Fra ord til massemord - 03.08.2014
Mastergradsstudent og MIFA-medarbeider Tony Sandset føler seg norsk, men blir ikke alltid oppfattet som det. Til våren leverer han masteroppgaven som handler om nettopp dette, kropp og identitet.
– Det er gjennom kroppen vi lever. Det er gjennom kroppen vi møter verden og verden møter oss. Vi må i større grad fokusere på hva dette betyr for individene og for samfunnet, sier Sandset.
Marokkansk utenpå, norsk inni
Tony forteller at han klart føler mest kulturell tilhørighet til Norge, men at kroppen hans ikke alltid oppfattes som typisk norsk.
Kroppen blir lest kulturelt, mange går rundt med erfaringer det burde prates om.
– Jeg har en far fra Marokko og jeg blir svært ofte spurt hvor jeg kommer fra. Hvis jeg svarer “Norge”, får jeg ofte et oppfølgingsspørsmål som “hvor er du egentlig fra?”. Det kan virke som det første svaret ikke er gyldig, sier han.
I masteravhandlingen har han intervjuet fjorten vestlige og ikke-vestlige om hvordan om hvordan det er å se utenlandsk ut, men føle seg norsk inni.
– Summen av alle de små møtene opp gjennom hele oppveksten, på gaten, på t-banen og på skoler, det er i disse møtene vi blir til. Hvis du hele tiden blir konfrontert med at du ser annerledes ut, selv om du ikke føler deg annerledes inni, gjør det etter hvert noe med deg, sier Tony.
Det norske utseende
Tony mener det ikke bare finnes ideer om hva som er norsk kultur og norske verdier, men at det også finnes mindre uttalte ideer om hva som er en norsk kropp. Han mener den norske identiteten er knyttet til noe det nesten ikke snakkes om, nemlig utseende. Og at dette kan bidra til vanskeligheter for dem som ikke har en typisk norsk kropp, men som føler seg norske.
– Vi ser hverandres kropper, og ut fra det får vi tanker om kroppens holdninger og levemåte. Vi gjør det med alle, så til en viss grad er dette uunngåelig. Men det bør ikke være slik at min identitet som “norsk” trekkes i tvil på grunn av kroppen min.
Tony mener vi har en idé om hva det norske er, en forestilling om hvordan en nordmann ser ut.
– Det kan virke som om en brun kropp ikke kan være helt og fullstendig norsk. Vi tenker liksom at etnisk norsk er lik hvit, sier Tony.
Norsk utenpå afrikansk inni
En annen som har følt på hvordan det er at utseende ikke stemmer over ens med det man føler på innsiden, er Grete Lunde. Hun vokste opp og bodde store deler av barndommen sin i Zambia og Nigeria, med sine norske foreldre.
– Jeg ser jo norsk ut, men føler meg afrikansk inni, sier hun.
I dag jobber hun med ulike kunst- og teaterprosjekter i Norge.
– Det er kanskje mest i min virksomhet som kunstner at jeg kjenner og tar i bruk den afrikanske delen av meg, sier Lunde.
Da hun kom tilbake til Norge virket alt så kjedelig og stille.
– Inni meg hadde jeg fremdeles helt andre lyder, lukter og rytmer. Alt rundt meg var annerledes her i Norge enn det jeg var vant til. Men ingen så jo det afrikanske i meg, jeg så jo helt norsk ut, sier Lunde.
Vil ha fargeglad forskning
Dagens forskning har fokusert på det Tony kaller abstrakte verdier, som religion og kulturforskjeller, men ikke på forholdet mellom kropp og norskhet. Tony mener det nå er på tide at de psykologiske og sosiologiske aspektene ved å leve i et samfunn der noen kropper lettere inkluderes i det norske enn andre, bør undersøkes nærmere.
– Amerikanske undersøkelser viser at barn av foreldre med ulike hudfarger har flere ganger større sannsynlighet for å havne på psykiatrisk klinikk enn de som har foreldre med samme hudfarge, sier han.
Hvordan en slik idé om norsk kropp påvirker brune nordmenn og samfunnet som helhet, har det vært forsket ytterst lite på i norsk sammenheng, ifølge Tony.
– Denne type forskning som foregår i Norge nå kan man kalle fargeblind. Den fokuserer kun på kultur og religion og ikke på kropp eller hudfarger. Men vi mennesker er jo ikke fargeblinde, sier Tony.
– Tenker du at dette et tabubelagt tema?
– Jeg tror man er redd for å havne i en rasismediskusjon. Og at det kan være en av grunnene til at man unngår det. Men kroppen blir lest kulturelt, mange går rundt med erfaringer det burde prates om. Vi ser hverandres kropper. Og at kroppen på en eller annen måte skulle bety mindre enn for eksempel religion og kultur, tviler jeg på, sier Tony.
Å føle tilhørighet
Tony mener vi bør arbeide for at alle kropper som føler tilhørighet til Norge skal kunne føle seg som norske.
– Jeg mener vi bør strekke strikken for hva som er det norske. Det bør være mulig å bli ansett som “helt norsk” uavhengig av hvilken kropp man måtte ha, sier Tony.
Også Lunde mener at definisjonen av det norske i framtiden bør åpnes for å inkludere bredere.
– Selv om jeg ofte føler at hjemmet mitt på mange måter er i Afrika, bor jeg i dag i Norge og er norsk, i hvert fall på papiret, sier Lunde.
FAKTA
Norske kropper
Etniske nordmenn tilhører den nord-europeiske befolkningen, og skiller seg lite ut fra andre skandinaver i bygning og utseende.
I likhet med andre nordiske folk tilhører nordmenn en gruppe ekstremt lyse folkeslag som finnes gruppert rundt Østersjøen.
Undersøkelser har vist at nordmenn er nærmest genetisk beslektet med sentral-europeere og tyskere. Etnisk norske sørlendinger skal være nærmest beslektet med nederlendere og dansker.
Begrepet rase er ikke almennt brukt på norsk, men folkeslaget nordmenn kan også defineres som en gruppe av arten mennesker som har “rasemessige”, dvs. fysiologiske fellestrekk.
Språkrådet uttalte i 2006 at «nordmann» i utgangspunktet betyr ‘person av etnisk norsk opprinnelse’. Uttalelsen førte til debatt om hvem som kan kalles nordmenn. Språkrådet modererte seg senere og sa at ordet nordmann har flere betydninger. Betegnelsen kan brukes dels om et folkeslag, og dels om befolkning og statsborgere i Norge.
