Foto: Wikimedia Commons
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Ifølge tall fra pakistanske samferdsels- og telekommunikasjonsmyndigheter sendte mobilbrukere i gjennomsnitt 128 tekstmeldinger hver måned i 2009, noe som var det femte høyeste antallet på verdensbasis samme året. SMS-bruken forventes å ha vært like høy både i 2010 og 2011, ifølge Public Radio International.
Siden mesteparten av både PC- og mobiltelefoniutstyr ikke har vært tilrettelagt for den tradisjonelle urduskriften har pakistanerne vært nødt til å chatte, sende e-post og SMS med latinsk skrift. Selv nå som urdukompatible tastaturer og mobiltelefoner er mer vanlige, har mange mennesker blitt så godt vant til å skrive “vestlig” at det går utover den vanlige bruken av skriftspråket.
Bekymring
Nå uttrykker både språkeksperter, universitetsprofessorer og andre fagfolk bekymring for at den tradisjonelle urduskriften stadig taper terreng.
Shaista Parween, lærer i matematikk og IT ved en høgskole i Islamabad sier det nye mediene har mye av årsaken til at stadig flere av de yngre velger det latinske skriftet.
– Jeg ser at stadig flere elever gjør leksene sine på latinsk og er egentlig ikke så begeistret. Men hva kan vi egentlig gjøre? Satelitt-tv, SMS og internett påvirker oss hele tiden, sier hun til Public Radio International.
Rauf Parekh, assisterende professor ved Karachi-universitetets språkfakultet, sier denne trenden kan i verste fall føre til at folk slutter å lære urduskriften.
– Å skrive sitt eget språk i en annen, uvant og fremmed skrift er som å la huden falle av. Folk vil bli avskåret fra sin egen kultur, tradisjon, og historie. Kulturell og pedagogisk kan dette bli et stort savn, om ikke kortsiktig. Men kanskje om hundre år vil pakistanerne innse hva de har mistet når de ikke vil være i stand til å lese sin egen klassiske litteratur f. eks.
Ikke første gang
Offisielt skrives urdu i en variant av perso-arabisk skrift. Og til tross for at bruken av latinske bokstaver i urdu når uante høyder gjennom sms-bruk, internett og globalisering, er ikke første gang dette skjer i historien.
Europeiske misjonærer og kolonitidens britiske embetsmenn brukte en latinisert versjon av språket på 17- og 1800-tallet. På 50-tallet foreslo også landets daværende hersker Ayub Khan nye skriftnormer akkurat som Kemal Atatürk hadde gjort for det tyrkiske språket på 20-tallet. Han ble til slutt overtalt av religiøse ledere om å ikke gjøre noe alvor av planene, siden de mente at den perso-arabisk skriften var viktig for Pakistans islamske identitet.
