Foto: Tuva Rosenlund
- Fra Nicaragua til barnevernspedagogikk - 14.06.2015
- – I’m nobody - 06.01.2015
- Fra ord til massemord - 03.08.2014
– Mange kvinner tar kontakt med oss via leger, krisesentere, skoler og bekjente. Dette er et utbredt problem. Mitt inntrykk er at det foregår mye vold både fysisk og psykisk i henteekteskap, sier Iqbal.
Hun er konsulent ved Primærmedisinsk verksted. Hun har også vært med i PMV’s arbeid fra starten av. Hun har arbeidet med det pakistanske miljøet, og arbeider også i PMV’s prosjekt mot tvangsekteskap.
Hun understreker at vold i henteekteskap er utbredt i flere innvandrerkulturer.
Jeg kjenner til tilfeller hvor menn bor sammen med to kvinner i det samme huset her i Norge.
Mister ære
– Kvinner som forteller om overgrep, mister ofte ære og ansikt i eget miljø. Konsekvenser kan også være at de blir utstøtt fra hele familien og mister hele nettverket sitt. Dette er ekstra vanskelig når man er ny i et land, sier Iqbal.
Hun forteller at jentene ikke kan språk eller kjenner til systemet og at mennene ikke vil at kvinnene skal bli for norske.
– Jentene er ofte redde for å søke hjelp eller anmelde mannen. Mennene beholder kontroll over kvinnene ved å holde dem isolert, slik at de ikke skal komme ut å få informasjon eller søke hjelp. På den måten får kvinnene bare informasjon fra mannen og hans familie, sier Iqbal.
For å beholde kontrollen bruker de vold psykisk eller fysisk, sier hun.
– UDI må sjekke bedre
Iqbal forteller hvordan mange sliter seg gjennom tre år med voldsepisoder før de tør å anmelde.
– Kvinnene vet at det kan være veldig vanskelig å returnere som utstøtt til hjemlandet.
Hun forteller om hvordan mennene etter å ha blitt separert reiser og henter seg nye ektefeller.
– UDI bør sjekke langt grundigere hva som har skjedd i det første ekteskapet hvis en mann søker om familiegjenforening med en ny kvinne.
– Vi sender papirer fra advokatene til UDI. Men gang på gang ser vi at mennene henter nye koner, selv om det er påvist at det har vært utført vold i det første ekteskapet. Jeg kjenner til tilfeller hvor menn bor sammen med to kvinner i det samme huset her i Norge. Den ene han er separert fra, men hun tør ikke flytte ut. Den andre har giftet seg med senere og hentet fra utlandet, sier Iqbal.
Å returnere som utstøtt
Hun forteller om hvordan PMV holder kontakt med en del av jentene som returnerer. De fleste sliter.
– Å leve som utstøtt og uten respekt i disse landene er et veldig, veldig vanskelig liv, sier Iqbal.
– Jeg har selv tatt kontakt med den pakistanske ambassaden her i Norge for å fortelle om dette problemet, og spurt hva de kan gjøre for disse jentene som må returnere, forteller hun.
Ambassaden er også bekymret for disse jentene og sier det er en stor og vanskelig problemstilling. Jeg har forelsått at det bør bygges et eller flere krisesentre i Pakistan, men da trenger vi penger og hjelp fra Norge.
Trenger ressurspersoner
Iqbal mener at disse kvinnene trenger å få informasjon gjennom ressurspersoner.
– Kvinnene som blir isolert og utsatt for vold, trenger hjelp fra ressurspersoner. De trenger å se at det finnes sterke kvinner fra eget miljø som kan være rollemodeller og tør å jobbe med disse sårbare og sensitive temaene. Det hjelper ikke med fine brosjyrer. Disse kvinnene trenger å treffes ansikt til ansikt, få svar på spørsmål, få informasjon muntlig og møte ressurspersoner som har erfaring med denne tematikken, sier Iqbal.
