Foto: Pressebilde
- Fra Nicaragua til barnevernspedagogikk - 14.06.2015
- – I’m nobody - 06.01.2015
- Fra ord til massemord - 03.08.2014
– Hjelp oss! hjelp oss! regjeringen dreper oss, gjør noe nå! I dokumentarfilmen “Syria: Inside the Repression” av fransk-marokkanske Sofia Amara får vi se opprørene på nært hold. Filmen ble vist under Arabiske filmdager på Cinemateket sist helg.
– Nå må noe snart skje, mennesker blir drept for hver dag som går, sa regissøren Sofia Amara i en panelsamtale etter filmen. Den syriske befolkning blir utsatt for systematiske skyte- og bombeangrep, tilfeldige pågripelser, henrettelser og tortur. Hvor langt skal dette gå, uten at det internasjonale samfunnet griper inn, fortalte Samara, som er journalist og dokumentarfilmskaper.
Islams rolle
Arabiske filmdager hadde blant annet som mål å belyse utviklingen etter den arabiske våren. Og filmene på festivalen fokuserte på islams rolle i den arabiske verden.
I august 2011 reiser Amara inn i Syria, for å filme opprøret. Over flere måneder oppholdt hun seg i Damaskus, Deraa, Homs og Hama, der de største sentrene for opprørene mot regimet har vært. Gjennom dokumentaren får vi som tilskuere et unikt innblikk i hvordan aktivistene er organisert, hva de tenker om fremtiden og hvordan den syriske sivilbefolkningen opplever situasjonen.
– Siden demonstrasjonene mot Bashar Al-Assad startet i februar 2011 har over 8000 mennesker blitt drept. Vi ser stadig rystende bilder av hvordan myndighetene tilsynelatende slakter ned sin egen befolkning. Til tross for de hyppige nyhetsoppslagene, kan det være vanskelig å få en oversikt over situasjonen i landet, sier Amara.
Kvinnenes revolusjon
I media diskuteres til stadighet konsekvensene av den arabiske våren, spesielt med tanke på kvinnenes rolle i den arabiske verden. Særlig spekuleres det i hvorvidt et eventuelt maktskifte i islamistenes favør vil føre til undertrykking og mindre frihet for arabiske kvinner.
Dokumentaren “The Light in Her Eyes” portretterer en syrisk kvinne, Houda Al-Habash, som i tillegg til å være konservativ muslim, fremstår som både sterk og uavhengig.
Filmen belyser forholdet mellom likestilling og islam, og stiller blant annet spørsmålet om religion er en frigjørende eller undertrykkende kraft.
Religiøs indoktrinering
I panelsamtalen etter visningen deltok blant annet leder for Minotenk Linda Alzaghari, forfatter og nylig vinner av Fritt-Ord prisen Sara Azmeh Rasmussen og religionshistoriker og tidligere leder for Islamsk råd Lena Larsen.
– Mennene vil få en hard motbør når disse kvinnene kommer fram med sin religiøse kapital og utdanning. Dette har blitt en viktig kapital i arabiske samfunn, sa Alzaghari.
Sara Azmeh Rasmussen, som selv har vokst opp i Syria og sett utviklingen siden den gang, er ikke like optimistisk.
– Jeg reagerer på den religiøse indoktrineringen, dette minner meg om pinsebevegelsen. Sekulær og liberal feminisme er på retrett i disse landene. I dag er disse kvinnene nødt til å ta tak i religiøse elementer for å bli hørt. Jeg er urolig over utviklingen, dette skaper store utfordringer i Midtøsten. Jeg er bekymret, sa Azmeh Rasmussen.
Lena Larsen hevdet imidlertid at vi må passe oss for å dømme på grunn av visse markører.
– Vi må ta på oss de riktige brillene. Vi må lære oss en dialogkultur og en toleransekultur. Dette er for viktig til at vi henger oss opp i detaljer. Jeg mener det er fullt mulig å være islamsk feminist, bare se på meg, sa Larsen.
Kvinnebasket i Irak
To andre dokumentarfilmer som ble vist var “Boking with her” og “Salaam Dunk”, begge viser hvordan sport kan bidra til kvinners frigjøring. Salaam Dunk er en gripende historie om kvinnelige basketballspillere ved det amerikanske universitetet i Irak.
Vi møter en gruppe kvinner med lite kjennskap til sport, men med høge ambisjoner. Med klipp fra videodagbøker og intervju, kommer vi nært på jentene og deres personlige erfaringer, og får innblikk i en hverdag preget av både det uvisse og utrygghet. Filmen viser oss en historie om brytning av grenser, særlig knyttet til kvinner sin rolle i samfunnet.
Kvinneboksing i Tunisia
“I Boxing with her” laget av dokumentarfilmskaperne Latifa Robbana og Salem Trabelsis blir vi kjent med flere kvinnelige boksere som har funnet sin pasjon i livet, og som ønsker å bedrive sporten, til tross for at mange i samfunnet rundt dem sterkt misliker det de gjør. Begge regissørene var kommet for å delta i en samtale om filmen etter visning.
– Kvinneboksing i Tunisia er tabu, kvinnekroppen er hellig og ikke noe en kvinne skal holde på med, derfor trengs det et personlig mot for å kunne takle det økende presset. Heldigvis lar ikke disse jentene seg pelle på nesen, sa Robbana i en samtale om filmen.
Etter den arabiske våren er kvinnene i Tunisia på vakt, de er årvåkne. De har vunnet en del rettigheter, de vil ikke bli tråkket på, men det er enda en lang vei igjen å gå, sa Trabelsis.
– Hva lærte dere om kvinnene dere filmet?
– Jeg lærte om viljestyrke, mot og utholdenhet. Holdningen er at vil hun, så kan hun. Disse kvinnene har en vanskelig hverdag, men de viser at det er mulig å forfølge en drøm, sier hun.
– Hvilke reaksjoner har filmen fått?
Mange er veldig positive, men vi har også fått flere spørsmål som hvordan en kvinnekropp som blir utsatt for sånne slag kan føde barn, sier Trabelsis.
– Hvordan tenker dere at endringene etter den arabiske våren vil påvirke filmindustrien?
Mye av forandringene går på ytringsfrihet. Det går på å utvikle en helt ny kommunikasjonskultur. Det blir lettere å utrykke meninger gjennom film, meninger som ikke kunne utrykkes tidligere, sier Trabelsis.
Nye perspektiver
– Arabiske filmdager gir oss nye bilder, nye fortellinger og nye perspektiver på den arabiske verden, skriver utenriksminister Jonas Gahr Støre i innledning til programmet.
I over tjue år har Film fra Sør presentert for et norsk publikum filmer fra de såkalte ikke-vestlige delene av verden. Den arabiske våren og dens konsekvenser representerer de største og mest dramatiske endringene vi har sett i regionen siden 1950- og 60-tallet, mener Støre.
– Jeg er overbevist om én ting, at å utveksle kunnskap, utveksle synspunkter, bli kjent, dele av vår kultur og bli bedre kjent med deres kulturarv og kreativitet er viktig. Her er film et viktig medium og det er et universelt medium, skriver Støre.
